Helt ytterst i Lofoten – ti mil ut i havet fra fastlandet – ligger øyriket Røst. Her bor det rundt 490 mennesker, side om side med en av Europas største sjøfuglkolonier og en av verdens rikeste fiskebestander.

Røstlandet

Hovedøya Røstlandet utgjør nesten halvparten av landarealet, men er likevel ikke mer enn 11 moh. på det høyeste. Den ekstreme beliggenheten og det flate landskapet gjør at det er svært mye himmel på Røst. Kunstnere fra hele verden har gjennom lange tider latt seg inspirere av det spesielle røstlyset og stemningen blant fugl, fisk og folk.

Særegent klima

På grunn av plasseringen midt i havet er gjennomsnittlig temperatur over frysepunktet hele året. Øyene ytterst i Lofoten er dermed det nordligste stedet i verden som ikke har noen vinter etter meteorologiske definisjoner. Under Lofotfisket i februar og mars er det derfor perfekte forhold for å henge de store mengdene med skrei på hjell, slik at vær og vind kan lage tørrfisk av prima kvalitet.

Fiskeri er hovednæringsveien på Røst, med en rekke aktive fiskere og seks fiskemottak. Her er også aktivt dyrehold, med sauer og kyr, variert handelsnæring og noe servicenæring.

https://no.wikipedia.org/wiki/Røst

Fiskets betydning

Noe av de første man merker seg når man går i land på Røst fra ferga, er fiskets betydning: Her ligger gamle og nye fiskemottak og tørrfiskloft, rorbuer og fiskehjeller. Røst er tørrfiskens øy. Øya har da også en beliggenhet og et klima som skapt for tørrfiskproduksjon.

Tørrfisk, lufttørket fisk, kommer av gammelnorsk þurrfiskr, på Færøyene heter det ennå turrur fiskur.1 Tørrfisk kan lages av flere magre fiskeslag, men når vi snakker om tørrfisk, er det tørrfisk av skrei vi mener. Om vinteren, i perioden januar til april, har det til alle tider kommet enorme mengder skrei, gytemoden norsk-arktisk torsk, til Lofoten.

Den som skrider

Skreien, av gammelnorsk skreið, betyr den som skrider/vandrer. Skreien kan da også vandre langt: Den kommer helt fra Barentshavet, og det er tradisjonsrikt fiske etter skrei helt sør til Møre. Men hovedfisket har tradisjonelt vært i Lofoten. Først skrider fisken langs yttersida av lofotøyene, så videre inn på innersida, inn i Vestfjorden. Noen drar helt inn til selve Lofoten for å gyte og danner grunnlaget for det store tradisjonsrike fisket her. Det er også mye fisk som stopper opp ved Røst. Hvor og når hovedinnsiget kommer og gytinga foregår, har variert opp gjennom tidene og har bestemt hvor det har vært gode og dårlige år under Lofotfisket.

Årtusenlange tradisjoner

Fisket på gytevandrende skrei har årtusenlange tradisjoner, tørkingen av fisken likeså. Med så store mengder fisk, måtte vær og klima spille på lag skulle man kunne høste av havets grøde. Det fantastiske er at innsiget av fisk sammenfaller så godt med en gunstig sesong for tørking av fisken. Skreien på Røst blir hengt på hjeller umiddelbart etter at den tas på land: fra januar til i begynnelsen av april.

Optimale forhold

Forholdene på Røst er blant de mest optimale som finnes: milde vintre uten mye frost som kan gjøre skade, en kald vår og sommer, riktig luftfuktighet, rikelig vind og passelig med sol– alt dette gjør at kvaliteten blir så god. Hadde innsiget kommet om sommeren eller høsten, ville det vært for varmt og fuktig for tørking.

Tørrfisken er ferdig tørket og klar for inntak fra midten av mai til slutten av juni.

Røst er med dette en særegen kombinasjon av et levende fiskeri- og jordbrukssamfunn med en åpen og internasjonal kultur.

https://rost.kommune.no/

Tekst: Fra www.rost.kommune.no, Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes (2018) TØRRFISK – kystkultur, kokekunst, Querini. Orkana forlag, 2018, På Røst AS.

Bildetekster:
Fisket er fundamentet på Røst. Registreringsnummeret N-76-RT viser at båten er hjemmehørende i Nordland fylke, N, og Røst kommune, RT.
Fiskeriaktivitetene preger landskapet på hele den sørlige delen av øya.
Rådhuset og barne- og ungdomsskolen der også biblioteket er lokalisert, ligger midt på øya med idrettshallen som har navn etter Querini, rett ved siden av. På andre siden av veien ligger Røst kirke, legekontor og eldresenter. Januar 2019 bød på uvante snømengder og tette byger.
Sauene på Røst går ute hele året, men har mulighet for ly hvis været blir for hardt.
Nord på øya har jordbruket som en gang var utbredt, satt sine spor, med steingjerder på kryss og tvers.

Foto: Elisabeth Johansen