I 2018 kom boka "TØRRFISK, kystkultur, kokekunst, Querini" ut på Orkana forlag. Boken er et samarbeidsprosjekt mellom forlaget selv og ildsjeler på Røst. Gjennom sitt engasjement i
kystsamfunnet i nåtiden speiler boka tørrfiskens reise gjennom tid og rom, og belyser samtidig hele Røst-samfunnet. En av personene vi møter i boka er Gudrun Jørgensen, som
holdt liv i en annen viktig tradisjon—ærfuglhold. 
I Querinis beretning finner vi også en beskrivelse av hvordan egg og dun ble brukt av kvinnene på Røst, og selv om han kaller dem gjess, er det en tydelig beskrivelse av en flere hundre år gammel tradisjon langs kysten, som også bidro til at kystkvinnene fikk litt egne penger å rutte med.
Se og hør Gudrun fortelle om ærfuglholdet i videoen i lenken over.

«Om våren kom det utallige villgjess og bygde rede på øya, mange like ved husveggene. Så
tamme var de siden de aldri var blitt skremt med noe, at når husfruene gikk til redet, reiste
gåsen seg langsomt og lot kvinnene rolig ta de eggene de ville ha, og som de stekte omelett av
til oss. Når de gikk, kom gåsen tilbake til redet og la seg til å ruge, og lot seg heller ikke
skremme av noe annet. Vi syntes dette var helt eventyrlig, i likhet med mye annet som det vil
ta for lang tid å fortelle om.» (Pietro Querinis beretning)

fra Helge A. Wold, Querinis reise, historier om en historie, Orkana forlag 2004