A. Johansen rorbuer

Gjestekai m/servicebygg.

Kontakt:
e-post: johan.f.@ajohansen.no

Lande, sløye, sperre

  1. At skreien kommer på hjellene på Røst hver vinter, er like sikkert som at sola ikke går ned midtsommertid. Fiskerne som sikrer vinterinntekta og arbeid til røstfolket, har reist fra mange steder i Norge for å lande her og blande seg med fiskerne som driver helårlig drift fra øya i havet. Små og store fiskefartøy leverer fangsten side om side, og det kan være tett langs kaiene når det står på, med 300 til 400 fiskebåter i aktivitet på det meste. Her leverer «Eros» fra Landegode dagens fangst hos AS Glea.
  2. Skreien heises på land fra båtene i containere. Når skreien kommer på land er den bløgget, det vil si tappet for blod. Bløgging skjer om bord med en gang skreien er lempet opp i båten. Dette er avgjørende for at fisken skal få god kvalitet.
  3. Truckføreren sørger for at skreien helles over i en bulkløfter.
  4. Fra bulkløfteren går fisken videre på et transportbånd inn på sløyelinja i mottakshallen.
  5. Inne i mottakshallen er ei halvautomatisert produksjonslinje for sløying av fisken. På sløyelinja sprettes fisken opp i buken fra øverst ved nakkebeinet og ned til gattboret. Sloget, innvollene til fisken, går til ensilasjeproduksjon og ender som dyre- eller fiskefôr, mens rogn og lever sorteres i sine binger for videre utnytting til menneskemat.

    Fim fra sløyehallen: https://vimeo.com/251138861

  6. Når fisken er sløyd, går den videre til automatisk veiing og kort mellomlagring på vei videre.
  7. Fersk og fin ligger skreien nysløyd i kar klar for neste trinn. En del av den største fisken som er for stor til å kunne tørkes, går til saltfiskproduksjon. Saltfisken blir siden tørket til klippfisk. Noe av den ferske skreien ises i isoporkasser og sendes rett til ferskfiskmarkedet, nasjonalt eller internasjonalt, mens store kvanta skal sperres for så å henges på hjeller.
  8. Å klargjøre fisken for henging på hjeller er å sperre den. Det betyr å tvinne sammen to og to fisk av noenlunde samme størrelse, i sporden, med ei løkke.
  9. Det gjennomføres forsøksproduksjon med å automatisere sperringen som ellers skjer for hånd.
  10. Å skjære torsketunger er en tradisjonsrik aktivitet og en god inntektskilde for barn og ungdom i fiskeværene i Lofoten. Her er det Thora Ekrem som sikrer seg lommepenger.

 https://no.wikipedia.org/wiki/Lofotfisket

84-årige Julian Nilsen er røstværing og var aktiv fisker i sitt yrkesliv. Fiskeriet, det var det vi måtte leve av, og det er det den dag i dag også, slår han fast. Her forteller Julian Nilsen fra livet på havet og i bua.

https://vimeo.com/216569747

Tekst: fra Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes
Tørrfisk kystkultur, kokekunst, Querini Orkana 2018

Film og foto: Kjell Ove Storvik

Kornhandel og gårdshauger

I mai fyller de båtene med fisk, og fører dem rundt i kongeriket Danmark, det vil si Sverige, Danmark og Norge som alle er underlagt kongen av Danmark. Her bytter de fisken i lærvarer, klær, jern, belgfrukter og andre ting som de mangler.

De har ikke annet enn fisk å oppholde livet med, for i dette fjerne strøk er det ikke mulig å dyrke noe.

Fra Pietro Querinis og mannskapets beretninger fra Røst-oppholdet 1432

Korn var den viktigste byttevaren for fisken i Bergen, og det utviklet seg en form for trekanthandel. Hanseatiske skip førte korn, mel og øl fra Østersjø-havnene til Bergen. Fra Bergen førte skipene tørrfisk til England eller Flandern. Fra England og Flandern ble det utført ullkleder tilbake til Østersjøhavnene.     

Urter og krydder

Men det var også en rekke andre varer å få hånd om i Bergen. Noen eksempler er krydder og tørket frukt som kom til Flandern og England med skip fra blant annet Venezia og Genova, finere kleder, glassartikler og vin. Fra andre deler av Skandinavia og Grønland kom også noen luksusvarer slik som skinn, pelser og hvalrosstann.

Gårdshauger på Røst

På Røst finnes det en rekke gårdshauger, bosetningsrester som har blitt bygget opp som store forhøyninger i landskapet over hundrevis av år. I flere av gårdshaugene er det funnet luksusgjenstander som tyder på tidlig og innbringende handel. Blant annet er det funnet en siselert gullring på gården Skau. En pent utskåret sjakkbrikke i hvalrosstann er funnet i gårdshaugen på Ystnes. Denne stammer fra middelalderen og hvalrosstann var en av de viktigste handelsvarene fra Grønland. Det kan godt tenkes at den er laget i en av de mange håndverksbodene som fantes i Bergen på den tiden.

Økning i import

Undersøkelser fra Vågar, handelssetet ved Kabelvåg i Vågan, tyder på at utvikling fra et mer sesongmessig fiskevær til mer bymessig bebyggelse og funksjoner, skjedde i perioden rundt 1200–1400. Funn i nordnorske gårdshauger viser også en tydelig økning av importvarer fra 1200-tallet av. Det tyder på økt handel med tørrfisk, som var såpass profitabel at man flere steder kunne anskaffe dyre importvarer.

Stor tetthet av gårdshauger

Kulturminneplanen på Røst fremhever at det er en bemerkelsesverdig tetthet av gårdshauger på Røst.  Povl Simonsen omtaler disse gårdshaugene i boka si om fornminner nord for Polarsirkelen og fra Røst løfter han spesielt fram Skau. Den er avgravd slik den ligger nå,  men var opprinnelig 40x40 meter stor og tre meter høy. De utallige kulturlagene inneholder bygningstømmer, steinbrolegninger, gjødseldynger, svart kulturjord, dyrebein, fiskebein, mange redskaper og fragmenter av redskaper for å nevne noe. I følge Simonsen har det vært ubrutt bosetning fra 850 e Kr. til 1850 på denne gårdshaugen. Dungen ligger sju meter over havet og Simonsen mener at angst for springflo og stormflo gjorde at røstværingene bygde oppover på denne måten på kunstige hauger.

Foruten Skau og Brasen, er det også gårdshauger i Ystnes,  Meland,  Grav, Nesset, en mulig gårdshaug i Klakken, og ute i fuglefjellene er det gårdshauger på Storfjellet, Sand og på Husan.

Endrete priser på tørrfisk

Pestens herjinger hadde stor betydning for bosetning og handel i Norge. Det var mer enn 20 pestutbrudd i perioden 1349–1654, med Svartedauden som det mest kjente. Disse stadige utbruddene førte til mange ødegårder. På Røst ser det ut til at gårdene på fjelløya Storfjellet ble forlatt på 1300-tallet. Røst var nok også utsatt for smitte på tross av sin isolerte beliggenhet. Det var nok mer enn handelsvarer som kunne føres hjem igjen etter handel med innlandet og Bergen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen#Sult_og_svartedaud

På grunn av mindre produksjon og en gradvis økende etterspørsel, steg prisen på tørrfisk sammenlignet med korn markert i perioden 1350–1500. Dette passer med inntrykket fra funnene i gårdshaugene, økte priser ga grunnlag for flere importvarer. Når man kommer til 1577 er den totale tørrfiskeksporten beregnet til rundt 2000 tonn, det samme kvantumet som ble sendt til England på tidlig 1300-tall. Men nå gikk nesten hele eksporten av norsk tørrfisk til de tyske hansabyene.

Handel fra Bergen

Det var også i denne perioden at det vi kjenner som den nordnorske jektefarten eller bygdefarsystemet, tok til for alvor. Handelen fra Bergen besto. Men den innenlandske kjøpmannstanden ble såpass svekket at det gradvis ble nordlendingene selv som begynte å frakte fisken til Bergen fremfor at handelsmenn sørfra hentet fisken i Lofoten.


Tekst: fra Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes:
Tørrfisk – kystkultur, kokekunst, Querini og Elisabeth Johansen / John Roald Pettersen:
LOFOTEN – en kulturminneguide. Orkana 2018

Kilder:
Nielssen, Alf Ragnar. (red.) (2014) “Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk” i Norges fiskeri og kysthistorie. Bind 1. Bergen: Fagbokforlaget
Simonsen, Povl. (1991) Fortidsminner nord for polarsirkelen. Oslo: Universitetsforlaget

Illustrasjoner:
Det er gårdshauger flere steder på Røst, og det var ikke uvanlig å grave jordkjellere inn i haugene. Foto: Einar Stamnes
Transport av tørrfisk i hansatiden. Fra Tande, Thorvald sr. og Tande Thorvald jr.: Norges Tørrfisknærings Historie. Norges Tørrfiskeksportørers Landsforening. 1986.
Sjakkbrikke i hvalrostann funnet i gårdshaug på Røst.
Foto: Tromsø Museum – Universitetsmuseet

Røst, stoccafisso og Italia

Kontakten med Italia er helt sentral for tørrfisknæringen på Røst. Rundt 85 prosent av tørrfisken som produseres på Røst går til Italia. Til å begynne med gikk tørrfiskens ferd til Italia gjennom flere ledd. Agenten var lenge en viktig person som en mellommann mellom eksportør og importør. På sin videre ferd mot matbordet i Italia skulle tørrfisken så gjennom importøren, videre til grossisten og så til bløterfirmaet. Disse bløtte ut fisken slik at den ble klar til å brukes, og sendte den så videre ut i markedet. I dag er det ikke like skarpe skiller og mange bløterfirmaer har også importrett. Derfor kommer hver forsommer representanter fra italienske bløterbedrifter til Røst på besøk for å se på årets tørrfisk. Så båndene mellom de som produserer tørrfisken og de som gjør tørrfisken gryteklar i Italia er i dag sterkere enn de noensinne har vært.

Det er en rekke spenningsmomenter i tørrfiskproduksjonen: Store kvanta råstoff kjøpes opp til tørrfisk i lang tid før tørrfisken avhendes og lånemengden som kreves gjør hver sesong spennende. I tillegg spiller en rekke faktorer inn: været og dermed kvaliteten på årets tørrfisk, valutakurser og hva som skjer i markedene. Alt dette er kjøperne fra Italia godt informert om. Og italienerne er folk som kan forhandle.

https://no.wikipedia.org/wiki/Italia


Tekst: fra Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes (red.)
TØRRFISK– kystkultur, kokekunst, Querini. Orkana 2018
Foto: Kjell Ove Storvik og Einar Stamnes


Representanter fra familiefirmaet Tagliapietra fra Mestre ved Venezia er jevnlig på Røst. Her på besøk hos Arne Johansen, daglig leder ved A. Johansen A/S.

Tørrfiskimportør Daniele Tagliapietra i firmaet Tagliapietra & figli i Mestre har Stoccafisso Mantecato som sin favoritt. Den nytes best i munnfuller på et lite stykke sprøtt brød sammen med en aperitif i følge Tagliapietra. Her intervjuer og filmer Kjell Ove Storvik og Elisabeth Johansen de to brødrene Daniele og Luca Tagliapietra, mens en av firmaets store kunder, representant for Coop Italia, dokumenterer.

https://vimeo.com/228815493

Oppgangstider og Italia-eksport 1700–1900

Tørrfiskprodusentene nordfra utviklet etterhvert tette bånd til bergensborgerne og kjøpmennene i Bergen, som gradvis overtok hansaenes dominerende posisjon. Hansabyene og Nederlandene hadde lenge vært sentral som markedsplass for norsk tørrfisk til Vest-Europa samt for handelsvarer sørfra. Utover 1600-tallet ble Amsterdam Europas viktigste sjøfartsby og tørrfiskmetropol. At tørrfisk i Italia ofte har gått under betegnelser som Bremer og hollandsk stokkfisk skriver seg nok fra de markedene italienerne fikk sin tørrfisk fra.

Oppgangstid

I 1740-årene begynte en ny oppgangstid innen fiskeriene. Tørrfiskeksporten tredoblet seg i perioden frem mot århundreskiftet. Lave priser i Nederlandene førte til at man startet å eksportere til Italia. I 1795 gikk 27 prosent av den samlede tørrfiskeksporten til Italia og 12 prosent til Frankrike. Rundt 1800 ble om lag halvparten eksportert til middelhavslandene, kun en fjerdedel til Nederlandene.

Jektefarten viktig omkring 1800

Omkring 1800 var jektefarten til Bergen fremdeles sentral, men i løpet av 1800-tallet mistet bergenskjøpmennene det monopol de i praksis hadde hatt med fiskehandelen med Nordland. Trondheim ble igjen en viktig tørrfiskhavn.

Et nytt handelssystem overtok: En fremvoksende klasse av lokale væreiere som leide ut rorbuer og hjeller til tilreisende fiskere og lokale kjøpmenn med handelssteder langs strategiske punkter på kysten.

Spesialiserte jekter

Jektefarten foregikk lenge på store, spesialiserte jekter med råseil. Lofotfisket etter skrei ble lenge drevet med tradisjonelle åpne båter med aner langt tilbake. Men utover 1900-tallet ble jektene og nordlandsbåtene gradvis erstattet: jektene med jakter og galeaser og nordlandsbåtene med sjarker og skøyter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jektefarten

Lofotfisket av stor betydning langs kysten

Lofotfisket var hele tiden det store fisket i nord. Fram til 1910 kom det, med noen få unntak, hvert år mer enn 20 000 fiskere til Lofoten. I oppgangstiden mellom 1880 og 1900 var tallet rundt 30 000. Også dårlige tider i resten av økonomien førte til økt deltagelse i fisket. Fra 1930 til 1940, og i begynnelsen av 1950-åra, var tallet rundt 20.000, men fra 1954 falt tallet bratt og har fortsatt å falle.

Skreiens vandringer

Skreiens vandringer er det ikke godt å bli klok på. Hvor hovedtyngden av fisk har stått har stadig variert. Sto den inne i Lofoten, var det ofte dårlig skreifiske på Røst. Ble fisken derimot stående mest rundt Røst, ble det storfiske på Røst og gjerne dårligere lenger inn i Lofoten.

Amund Helland forteller i verket Norges Land og Folk fra Røst rundt 1908:

Store og før rige fiskevær, som f. eks Henningsvær, sygner hen, og rorboder rives ned og flyttes, naar skreien aar etter aar kommer saa for sparsomt til værets fiskehav, og fiskeren foretrekker Røst.

Kårøya – minne fra storhetstiden

Det står ennå bryggeanlegg på Røst fra den hektiske tiden rundt 1900-tallets begynnelse, da fisket rundt Røst virkelig slo til. Bryggerekkene på Kårøya er et godt eksempel.

Røst er en av kystfiskernes bastioner i Norge. I sesongen er det fremdeles tett mellom båtene i havna. Men i storhetstiden var det virkelig folksomt på lille Røst. I 1904 var det hele 2100 fiskere under skreifisket på Røst.


Tekst: fra Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes (2018) Tørrfisk – kystkultur, kokekunst, Querini. Stamsund: Orkana forlag.

Kilder:
Helland, Amund. (1908) Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 18 D. 4 : Nordlands amt Salten og Lofoten og Vesteraalen Fogderi. Kristiania: Aschehoug
Tande, Thorvald sr. og Thorvald Tande jr. (1986) Norsk tørrfisknærings historie. Norges tørrfiskeksportørers forening

Illustrasjoner:
Jekt med tørrfisklast, foto: Th. Iversen, Norsk folkemuseum / Public Domain
Frederik Sørvig maleri “Nordlandsjægter paa Bergen havn”
http://prosjektbryggen.no/bryggenleksikon/jekt/
Røst med fiskebåter og handelsfartøy, circa 1900, foto: Nordlandsmuseet

Tørrfisk som handelsvare 1000–1500

Skreifisket i Lofoten har lang historie. Så store ressurser lett tilgjengelig ville folk snart vite å gjøre seg nytte av, og å tørke fisken er den beste og mest effektive måten å bevare store mengder av en slik matressurs på. 1000-tallet regnes som perioden da tørrfisken virkelig slo igjennom som internasjonal handelsvare før var nok tørrfisken mer brukt som proviant og handelsvare høvdingsetene imellom.

Fra Grettirs saga

Fra tidlig på 1000-tallet får vi også et interessant innblikk i lofotfiske og frakt av tørrfisk: Grettir Saga forteller om islendingen Grettir Åsmundarsson. Han bodde noen vintre hos lendmannen Torfinn på Haramsøy på Møre og handelsmannen Torkjel i Salten. Begge hadde de handelsskip som handlet tørrfisk i Vágar i Lofoten, og Torkjel fra Steigen hadde et skip som han lot føre til England med varer. Det var sannsynligvis i løpet av 1100–1200-tallet at Vágar, dagens Storvågan nær Kabelvåg, utviklet seg til å bli å bli en mer organisert kjøpstad, det første virkelige bysamfunnet i Nord-Norge.

England var hovedmarkedet

England var lenge hovedmarkedet for norsk tørrfisk. Selv om enkelte drev handel direkte med England, gikk mesteparten via Trondheim og Bergen. Handelen til England foregikk etter hvert i hovedsak på engelske og tyske skip, kun et mindretall var norske. De tyske hanseatenes tilstedeværelse i Norge økte jevnt og trutt, i Tønsberg, Oslo og Bergen, men ikke uten stridigheter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hansaforbundet

I 1294 ble det inngått forlik mellom den norske kongemakten og de tyske kjøpmennene. Dette var svært gunstig for hansabyene, som nå fikk rett til fri handel i norske byer. Omkring 1300 var hanseatene blitt den dominerende eksportøren fra Norge, i eksporten til England og til Tyskland og også Vest-Europa. Bergen var nå blitt Norges viktigste eksporthavn for tørrfisk. Rundt 1360 ble Det tyske kontor i Bergen opprettet.

Handel med England

De eldste kildene til hvor omfattende handelen til England var, finnes i tollrullene til de østengelske byene Ravense, King’s Hull og Boston fra tidlig 1300-tall. Det kommer frem at hovedproduktet i eksport fra Norge til England var tørrfisk, faktisk er det beregnet at den utgjorde 82 prosent av eksportverdiene, med rundt 2000 tonn tørrfisk eksportert årlig, av rundt 3000 tonn totalt. Tørrfisken ble tidlig et kjent produkt i England, Flandern og de tyske områdene.

Retter med eksotiske krydder

Retter som har vært nedskrevet, og som vi derfor kjenner til, er ofte beregnet på de mer velstående og inneholder ofte kostbare ingredienser som eksotiske krydder.

Etterspørselen etter tørrfisk skulle få en oppgang over hele Europa på grunn av reglene for faste samt en økende bybefolkning. I fastetiden frem mot påske og på fredager gjennom hele året ble det forbud mot å spise kjøtt. Fisk, derimot, var tillatt.

Historiske tørrfiskoppskrifter

Stokkfisken tørker de for sol og vind uten salt og fordi det er en fisk med lite fet væske, blir den hard som ved. Når de vil spise den, banker de den med baksiden av en øks, som gjør den trådaktig lik sener, deretter tilføres smør og krydder for å gi den smak. Det er en handelsvare av uvurderlig betydning på Tysklands hav.

Fra Querinis og mannskapets beretning fra deres opphold på Røst 1432

Torsk, som bacalà eller stoccafisso, begynner å dukke opp i oppskrifter i det italienske kjøkkenet etter kirkemøtet i Trent (1545–1563), der blant maten som ble fortært, også var tørrfisk. Bakgrunnen for kirkemøtet var den protestantiske reformasjonen og behovet for moralsk og administrativ reform i kirken. Møtet ble utgangspunkt for en motreformasjon. Her ble det innført nye generelle religiøse og etiske prinsipper, og et nytt prinsipp vedrørende måltider: å spise mager mat. Mangiar di magro ble innført til å gjelde spesielle anledninger og også spesielt ukedagen fredag. Forpliktelsen til å følge dette i den katolske verden, innebar å utvikle et kjøkken spesielt basert på fisk, og her inngikk tørrfisken.

Med renessansen kom flere kokebøker med nye oppskrifter, men måten å lage mat på forble inspirert av middelalderkjøkkenet, med blanding av det søte og salte.

En oppskrift brukt i klostre i Padova

I 1570 ga Bartolomeo Scappi, hemmelig kokk for pave Pius V, ut sin Opera di Bartolomeo Scappi, M. dellarte de cucinare, divisa in sei libri – en kokebok i seks deler. Forfatterne av TØRRFISK kystkultur, kokekunst, Querini har utarbeidet en oppskrift basert på hvordan Scappi beskriver retten; stekt tørrfisk med en bitter appelsinsaus og sennep.

Bartholomeo Scappis rett: Fritert tørrfisk med bitter appelsinsaus

500 g vannet skinn- og beinfri tørrfisk
2 appelsiner
1 sjalottløk
1 ss honning
2 ss grov søt sennep
2 ss hvetemel
1 ts salt
½ ts pepper

Skjær av appelsinskallet, unngå å få med de hvite bitterstoffene. Kok opp appelsinskallet i usaltet vann, og la trekke i ca 5 minutter. Ta opp skallet og finhakk det.

Press de to appelsinene. Finhakk sjalottløken. Kok opp saften og skallet fra appelsinene sammen med sjalolottløken og la småkoke på svak varme i ca 5 minutter.

Ha i honning og sennep og visp sammen ingrediensene.

Skjær tørrfisken i tommeltykke skiver, tørk den godt og vend i hvetemel med salt og pepper. Stek fisken i nøytral olje, ca 3 minutter på hver side – eller frityrstek den på ca 160 *C til den har fått gyllen farge, ca 3minutter.

La oljen renne av og hell sausen over fiskestykkene før servering.


Tekst: fra Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes (red.)
TØRRFISK– kystkultur, kokekunst, Querini. Orkana 2018

Kilder:
Holm-Olsen, Ludvig (Oversetter). (1994) Grettes Saga. I Norrøn Saga. Bind 5. Oslo: Aschehoug
Nielssen, Alf Ragnar. (red.) (2014) “Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk” i Norges fiskeri og kysthistorie. Bind 1. Bergen: Fagbokforlaget
Sawyer, Birgit og Peter. (1993) Medieval Scandinavia. Minneapolis: University of Minnesota Press
Wold, Helge A. (2004) Querinis reise / Il viaggio di Querini, Stamsund: Orkana

Illustrasjoner:
Sider fra Bartolomeo Scappis kokebok, fra Bartolomeo Scappi. www.wikipedia.org
Fritert tørrfisk med bitter appelsinsaus, foto: Kjell Ove Storvik
Pieter Bruegel / Pieter van der Heyden: The Elder’s Thin Kitchen (1596). A man hammering stockfish. www.metmuseum.no
Sider fra Max Rumpolt: Ein new Kochbook, fra www.wikipedia.org

Skreien som blir til tørrfisk

Tørrfisk, lufttørket fisk, kommer av gammelnorsk þurrfiskr, på Færøyene heter det ennå turrur fiskur. Tørrfisk kan lages av flere magre fiskeslag, men når vi snakker om tørrfisk, er det tørrfisk av skrei vi mener. Om vinteren, i perioden januar til april, har det til alle tider kommet enorme mengder skrei, gytemoden norsk-arktisk torsk, til Lofoten. Skreien, av gammelnorsk skreið, betyr den som skrider/vandrer. Skreien kan da også vandre langt: Den kommer helt fra Barentshavet, og det er tradisjonsrikt fiske etter skrei helt sør til Møre. Men hovedfisket har tradisjonelt vært i Lofoten.

Til Lofoten for å gyte

Først skrider fisken langs yttersida av lofotøyene, så videre inn på innersida, inn i Vestfjorden. Noen drar helt inn til selve Lofoten for å gyte og danner grunnlaget for det store tradisjonsrike fisket her. Det er også mye fisk som stopper opp ved Røst. Hvor og når hovedinnsiget kommer og gytinga foregår, har variert opp gjennom tidene og har bestemt hvor det har vært gode og dårlige år under Lofotfisket.

Tusenårige tradisjoner

Fisket på gytevandrende skrei har årtusenlange tradisjoner, tørkingen av fisken likeså. Med så store mengder fisk, måtte vær og klima spille på lag skulle man kunne høste av havets grøde. Det fantastiske er at innsiget av fisk sammenfaller så godt med en gunstig sesong for tørking av fisken. Skreien på Røst blir hengt på hjell umiddelbart etter at den tas på land: fra januar til i begynnelsen av april.

Supre forhold på Røst

Forholdene på Røst er blant de mest optimale som finnes: milde vintre uten mye frost som kan gjøre skade, en kald vår og sommer, riktig luftfuktighet, rikelig vind og passelig med sol – alt dette gjør at kvaliteten blir så god. Hadde innsiget kommet om sommeren eller høsten, ville det vært for varmt og fuktig for tørking.

Tørrfisken er ferdig tørket og klar for inntak fra midten av mai til slutten av juni.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tørrfisk

Tørking av fisk er en gammel konserveringsmetode

Tørking er en av de eldste konserveringsmetodene vi kjenner til. Tørrfisken har blitt laget helt siden fangstfolk første gang oppdaget at fisk hengt til tørk under gunstige forhold tørket inn og kunne bli bevart over lang tid. Fangstutbyttet kunne variere mye, og det å kunne ha holdbar proviant på lange fangstferder, blant annet i form av tørrfisk, var en livsnødvendighet. Salting av fisk langs norskekysten er av betraktelig nyere dato, selv om vi vet at noe havsalt ble produsert her i middelalderen.

Organisert fiske etter skrei

Organisert fiske etter skrei i Lofoten har etter alt å dømme begynt tidlig. Egils Saga forteller om Torolv Kveldulvsson på gården Sandnes på Alsta, ca. år 875:

Om våren for Torolv heim til gården sin. Han sende då folk på skreifiske i Vågar og somme på sildefiske …. Torolv åtte eit stort skip som var etla til havferder. … Han let bera om bord skrei og huder og røyskattskinn, han sende og med mykje gråverk og anna skinnvare som han hadde hatt med fra fjellet … Med det skipet let han Torgils Gjallande reise vest til England for å kjøpe klede og andre ting som han trong om…. Dei fekk der god handel, lasta skipet med kveite og honning, vin og klede og stemnde så heimetter om hausten.


Film fra henging av fisk på Røst: 
https://vimeo.com/251133249

Hør Oddny Ekrem Pedersen fortelle hvordan en perfekt skrei skal være.
https://vimeo.com/241674245



Tekst: fra Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes TØRRFISK  – kystkultur, kokekunst, Querini, Orkana 2018

Kilder:
Heggstad, Leiv. (1962) Egilssoga. Oslo: Det norske Samlaget
Nilsson, Magnus. (2015) The Nordic Cook Book. London: Phaidon Press Limited

Foto: Kjell Ove Storvik 1–5, Elisabeth Johansen 6–8
Film: Kjell Ove Storvik 

Om tørking av fisk

På Røst er hjellene bygd slik at traktoren lett kommer frem under dem. Høyden på hjellene er også beregnet for at folkene som henger fisken skal ha en god arbeidsstilling når de står på lasteplanet. Det er ikke få tonn som løftes og henges med handkraft i løpet av en dag i skreisesongen.

Med buken mot nord

To fisker som henger sammen etter sporden kalles ei sperre. Sperrene trees over råvedstengene, og det er viktig at buken henger mot nord. Regnet fra sørvestlig retning er kraftig på Røst, som i resten av Lofoten, og da er det viktig at den åpne buken ikke henger mot sør eller sørvest og fanger opp regnet. Oppsamlet regn reduserer tørkinga og kan medføre dårligere kvalitet på den ferdige tørrfisken.

For sorting and maturing

Tørrfiskprodusentene på Røst har god oversikt over hjellene og vet hvilke vinterdatoer de forskjellige hjellene ble fylt av fisk. Avhengig av hengedato og tørkeforhold bestemmes dato for når inntaket kan starte. Enkelte ganger kan noe tas inn i mai, men for det meste er det juni måned som er innhøstingsmåned. Da kuttes sperregarnet og fisken sankes i kasser og kar for å bli kjørt inn for grovsortering og modning.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hjell

Mildt klima

Temperatur og luftfuktighet er viktige faktorer i tørkingen av skreien. Klimaet på Røst er mildt og gjennomsnittlig temperatur er over frysepunktet hele året. Øysamfunnet ytterst i Lofoten er dermed det nordligste stedet i verden som ikke har noen vinter etter meteorologiske definisjoner. Dette gjør det ideelt for å henge fisken ute for vær og vind fra de første landingene kommer i januar.

Cellene sprenges

Lengre østover i Lofoten er det kuldeperioder tidlig på vinteren, og risikoen for å få fisken ødelagt er stor før det blir mildere temperatur i februar og mars. Frost ødelegger fisken, da sprenges cellene og fisken tar dårlig vann ved utbløting.

Mange faktorer bestemmer kvalitetssorteringen

Men temperaturen kan også bli for mild. Om det blir for varmt og tørt, kan skinnet og de ytterste delene av fisken tørke for fort. Da stenges fuktighet og væske inne bak skinnet og fisken kan surne og i verste fall råtne. Er det mildvær våkner fluene, og de legger gjerne egg i fisken om de kommer til. Men på Røst blåser det så mye at fluene ikke greier å feste seg, heter det lokalt.

Det er altså mange faktorer som spiller inn når det gjelder hvilken av disse klassene fisken blir sortert til:

Prima
Sekunda
Tipo B

 

Tekst: fra Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes
Tørrfisk kystkultur, kokekunst, Querini Orkana 2018

Foto: Kjell Ove Storvik 1–3, Elisabeth Johansen 4–10

Utgangersauebonde

Kari-Anne Nilsen, sauebonde på femte året, eier av fiskebåt, har 300 sauer, tørker fenalår i naustet, selger skinnfeller fra egne dyr, leverer ull til strikkegarn og trives med livet som bonde. Røst-lam er de beste!

Helårsbeite utendørs

– Den beste dyrevelferden er å ha dyrene gående ute på beite hele året, og det gjør jeg aller helst. De beiter ute på øyene og vi kjører dem fra holme til holme slik at de alltid har ferskt gress.

Tang er god mat

Øyene på Røst er ganske små, og sauene går overalt der land møter hav. De beiter også i fjæra og har tilgang til tang og tare og de kan ete det dersom de vil ha det . – De velger det framfor vanlig fôr, forteller Kari-Anne Nilsen. Saltet og beitet som er på øyene gir mye fett i kjøttet og dyrene vokser bra:  – At de er litt feite og i godt hold når de lammer gjør at lammene blir gode, slår hun fast. Når slaktebilen kommer med Røst-lam står folk i kø for å kjøpe!

Spesialull av superkvalitet

Ulla fra sauer som går ute får en helt kvalitet enn annen ull, forteller bonden, iført en genser laget av ull fra egne sauer. –Helårsulla er kraftigere i strukturen enn ull fra inneboende sauer forteller hun engasjert. Ulla fra sauene hennes danner grunnlag for en annen bedrift, Lofotenwool, på Vestvågøy.

https://www.instagram.com/rostlam.no/
https://www.lofoten-wool.no/

https://no.wikipedia.org/wiki/Spælsau


Det siste året har Kari Anne Nilsen også anskaffet kyr.
Foto: 1–4 Elisabeth Johansen, 5–7 og film: Kjell Ove Storvik

https://vimeo.com/230461144

Røst lufthavn

Flyplassen på Røst ligger nord på Røstlandet, noen få minutters biltur fra fiskerihavn og fergekai. Det er to daglige avganger tur/retur Bodø som også Svolvær er knyttet til med stopp på ruta enten til eller fra Røst. Operatør på flyplassen er Widerøe.  

www.wideroe.no

https://no.wikipedia.org/wiki/Røst_lufthavn


Tekst: På Røst AS
Foto: Elisabeth Johansen

Film: Housetown Productions Youtube.com/wideroepilot

Brygga

Brygga er et gammelt handelssted beliggende på Meland, der det var både skipsanløp og poståpneri. Handelsstedet ble oppført i siste halvdel av 1800-tallet av Jacob Kristiansen. Hovedbygning, fjøs, bu og naustmurer av stein står fortsatt. Med til Brygga hører også Alidastua som ligger like ved. Anlegget eies av Røst kommune og er det nærmeste man kommer et museum på øya. Det er tidvis åpent for publikum.

Foto: Nordlandsmuseet og Einar Stamnes / wikimedia commons

Sandrigo, Via Querinissima og et unikt produkt

Tørrfisken skaper sterke bånd mellom Røst og Italia, på så mange vis. I Sandrigo i Veneto-regionen er det sterke tørrfisktradisjoner og her arrangeres det årlig en festival for tørrfisken: Festa del Bacalà, som tørrfisken kalles i de trakter. Da er røstværingene å se i Italia for å presentere seg og sitt produkt i vennskapsbyen. Vennskapsavtalen mellom Sandrigo og Røst ble underskrevet i 2002.

Tørrfiskens broderskap 

La Venerabile Confraternità del Bacalà alla Vicentina – tørrfiskens broderskap – ble etablert i Sandrigo i Italia i 1987. Da startet den årvisse tørrfiskfestivalen i den lille landsbyen – en folkefest til tørrfiskens pris. Formålet med lauget er å beskytte, bevare og fremme typiske retter fra Vicenza-regionen, for å oppmuntre til kulturutveksling, lokal gastronomi og turisme.

En av Italias fem nasjonalretter

Bacalà alla Vicentina har blitt kåret til en av Italias fem nasjonalretter og er den eneste som har fått sitt eget frimerke. De andre fire rettene er Pizza Margarita (Napoli), Brasato al Barolo, Castagnaccio Toscano og Cannoli Siciliani.

https://baccalaallavicentina.it

https://en.wikipedia.org/wiki/Baccalà_alla_vicentina

Via Querinissima

Via Querinissima er et samarbeidsprosjekt mellom Nordland fylkeskommune og regionen Veneto i Italia. Målet er å utvikle en europeisk kulturarvrute etter Querinis reise til og fra Røst. Sentralt i dette står tørrfisken og Querinis beskrivelse av et tørrfiskavhengig samfunn langt mot nord og det store handelsnettet som Røst og Venezia allerede den gang var en del av.

Tørrfisk – kystkultur og unikt produkt

Mat er kultur. Få steder er det mer tydelig enn i Italia. Historien om maten, hvor den kommer fra og hvilke spesielle kvaliteter den har, er viktig. Tørrfisken fra Lofoten er et slikt unikt produkt og i 2014 fikk produktet EU-godkjenning som beskyttet geografisk betegnelse i EU. IGP-merket som skal brukes, Indicazione Geografica Protetta, er en garanti for importører og forbrukere at tørrfisken virkelig er fra Lofoten og holder den kvaliteten som det innebærer.

https://no.wikipedia.org/wiki/Beskyttet_geografisk_betegnelse



Tekst: fra Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes (red.)
TØRRFISK – kystkultur, kokekunst, Querini, Orkana 2018

Illustrasjoner:
Fra den tradisjonsrike tørrfiskfestivalen i Sandrigo. Foto: Tove Andreassen
Representanter fra La Venerabile Confraternita del Bacala la Vicentina, tørrfiskens brorskap, på besøk på Røst sommeren 2017. Reisen oppover fulgte Via Querinissima. Ordfører på Røst, Tor Arne Andreassen, og fru Tove Andreassen, helt til høyre på bildet. Foto: Einar Stamnes
Produktutvikling og merkevarebygging er viktig. John Greger AS og AS Glea har utviklet nye gryteklare produkter: tørrfiskfilet, boknafiskfilet og hjellosing. På bildet er Olaf Pedersen dy fra AS Glea. Foto: Einar Stamnes
Tørrfiskemballasjen er nyutviklet av John Greger AS. Foto: Kjell Ove Storvik
Frimerke med Bacalà alla Vicentina. www.poste.it
Bertilla Fabris lager sin versjon av Bacalà alla Vicentina. Foto: Trond Antonsen / Kyst og fjord

Querini – øyenvitne fra 1432

Vi har en svært viktig øyenvitneskildring av handelen med tørrfisk til Bergen og livet i fiskerbondesamfunnet Røst på 1400-tallet. Det er historien om den venetianske kjøpmannen og adelsmannen Pietro Querini og mannskapet fra handelsskipet hans som strandet i fuglefjellene ved Røst i januar 1432. Querini skrev selv sin versjon av reiseberetningen, og mannskapet dikterte sin fortelling til en skriver i Venezia. Beretningene finnes den dag i dag i Vatikanets bibliotek i Roma og er oversatt til flere språk, deriblant norsk.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pietro_Querini

”La Querina”

Det venetianske skipet ”La Querina” dro ut fra Kreta med et mannskap på 68 den 25. april 1431. ”La Querina” var en stor kogge på sju hundre tønner, lastet med vin, krydder, bomull og andre verdifulle varer. Endehavn skulle være Flandern, sannsynligvis Brügge, men skipet kom ut for et kraftig uvær og begynte å drive nordover opp gjennom Irskesjøen og videre ut i det nordlige Atlanterhavet. Den 17. desember 1431 gikk mannskapet i to livbåter. Det skulle bli en lang og gruoppvekkende seilas; små båter i ukjente, kalde og truende farvann. Kun den ene av livbåtene skulle nå land.

Et øde sted?

På tross av at sjøfolkene strander på et tilsynelatende øde sted langt mot nord, blir de reddet av lokale fiskerbønder. Det viser seg at de har kommet til folk som faktisk tilhører en gren av det samme handelsnettverket som venetianernes selv tilhørte. De har havnet helt i yttergrensen av hva som var den kjente verden, sett fra Venezia, og her produserer folk en handelsvare som gjør dem i stand til å kjøpe mange varer fra andre steder: tørrfisken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Venezia

”Stokkfisken tørker de for sol og vind uten salt”

På Røst blir de tatt godt vare på av lokalbefolkningen. Querini forteller at røstværingene holder husdyr; hver gård har kyr som gir dem melk, og de har tamme ender, altså ærfugl, som gir dem egg og dun om våren.  Men det er fisken som er deres brød:

Querini forteller:

I årets løp fanger de en uhyre mengder fisk, men kun to arter. Den ene, som finnes i store, ja umåtelige mengder, kalles Stocfisi. Den andre art, flyndre, er mindre tallrik, men av en forbausende størrelse, nemlig opp til 200 pund hver.

Stokkfisken tørker de for sol og vind uten salt, og fordi det er fisk med lite fet væske, blir den hard som ved. Når de vil spise den, banker de den med baksiden av en øks, som gjør den trådaktig lik sener, deretter tilføres smør og krydder for å gi den smak. Stokkfisken er en stor og verdifull handelsartikkel på Tysklands hav/for eksport til Tyskland.

Tørrfisk som handelsvare

Querini var ikke den som innførte tørrfisken til Italia, det er en myte. Men historien er ikke mindre interessant av den grunn. Venetianske kjøpmenn handlet i England og Flandern der tørrfisken var en viktig vare, så den var nok kjent som handelsvare, noe også Querinis tekst antyder. Men Querini og mannskapet var nok de første venetianske øyenvitnene til hvordan og hvor tørrfisk ble laget.Det at de tilsatte krydder kan tyde på at dette var ingredienser i en tilberedt varm rett. Men å bruke tørrfisk nærmest som flatbrød med smør, er en gammel tradisjon som ennå lever på Island og Færøyene. På Island er det vanlig å spise det som snacks: harðfiskur með smjöri, på Færøyene brukes spekk fra grindhval til tørrfisken. Det som imidlertid skiller seg ut på Røst, er at Querini nevner at de her brukte krydder. Det står dessverre ikke hva slags krydder de brukte.

Lite jordbruk på Røst

Det var nok svært lite som ble dyrket på Røst, slik også Querini og mannskapet nevner, kanskje dyrket de noen tradisjonelle vekster som kvann og løk. Querini og hans folk var godt kjent med krydderhandel, Venezia dominerte lenge krydderhandelen i det østlige Middelhav. Det kommer frem av historien og av arkeologiske funn at folket på Røst hadde muligheter til å kjøpe luksusartikler, slik som krydder var, i Bergen. Det var en rekke krydder tilgjengelig i hansaområdet på den tiden, blant annet kanel, pepper og ingefær. Mange av de samtidige tørrfiskrettene fra middelalderen er tilsatt forskjellige eksotiske krydder.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kvann 

Verdenskart fra 1450

Noe kjennskap om Norge og Røst ble nok formidlet i Venezia etter at beretningene om disse ferdene ble kjent. Fra Querinis tid finnes det et interessant dokument over hvordan man forestilte seg verden, sett fra Venezia. Verdenskartet til Fra (bror) Mauro på St. Michaels kloster i Murano ved Venezia ble laget rundt 1450. Det henger i dag utstilt på Museo Correr i Venezia. Mauro, som selv hadde vært handelsmann, fikk sine opplysninger blant annet fra venetianske handelsmenn, og på kartet er faktisk Querinis reise nevnt. Querini selv eller noen nær ham har sannsynligvis vært kilder til opplysninger på kartet.

Tørrfisktradisjoner i havnebyer i Italia

Tørrfisken kan ha blitt introdusert til Italia fra flere hold. Sør-Tyskland hadde tidlig en tørrfisktradisjon, og veien er ikke lang til Italia. Men hovedtyngden av tørrfisk må ha kommet sjøveien. Italienske sjøfolk kjente til tørrfisk som proviant og handelsvare i Flandern og Holland, og de kan ha innført tørrfisk som vare i de italienske havnebyene. De italienske områdene med tørrfisktradisjoner har alle utgangspunkt i viktige havner, slik som havnebyen Genova i Liguria, Livorno i Toscana, Napoli i Campania, Messina i Sicilia, Reggio i Calabria, Brindisii Puglia, Ancona i Marche, Venezia i Veneto og Trieste i Friuli–Venezia Giulia på grensen mot Slovakia.

https://no.wikipedia.org/wiki/Messina

Vi vet med sikkerhet at tørrfisken var kjent som matvare i Italia på 1500-tallet, da den kjente pavelige kokken Bartolomeo Scappis kokebok fra 1570 nevner flere tørrfiskretter.

Til Bergen med tørrfisk

I mai drar de så fra øya i en stor båt på femti tønner, forteller Pietro Querini i sin beretning fra Røst fra 1432. I tillegg får vi opplyst at båten ble ført av deres vert på Røst, som var fisker, hans tre sønner og noen andre slektninger. Det var altså røstværingene selv som førte sin båt til Bergen. Dette er den første konkrete fortellingen vil kjenner til om at lokale fiskere nordfra selv fraktet tørrfisk sørover.

Jektefart fra nord

Sannsynligvis har vi her et eksempel på organiseringa innen det som senere ble kjent som jektefarten fra Nord-Norge: det såkalte bygdefaret. Skipperen som eide båten, var gjerne selv fra stedet, slik Querini beretter at det var deres vert, en lokal fisker, som var skipperen. Skipperen hadde så en avtale med de andre på stedet om å frakte tørrfisken de hadde produsert til Bergen mot en avgift. Mannskapet, de såkalte håsetene, var representanter for de lokale fiskerne.

Querini fortsetter:

Lastet med fisk seiler de til et sted i Norge mer enn tusen mil borte kalt Berge. Dit kommer det likeledes skip på tre hundre til tre hundre og femti tønner fra mange kanter, lastet med alle slags varer som frambringes i Tyskland, England, Skottland og Preussen, alt som trengs for å leve og kle seg. Og de som kommer med fisk (og det er en talløs mengde båter), bytter den i varer de behøver …

Querini forteller om da det begynte å nærme seg avreise i mai måned:

… hadde en kvinne gift med den mannen som styrte over alle øyene, men som da var bortreist, fått høre om at vi var havnet der på stedet. Hun sendte sin kapellan i en båt rodd med tolv årer, og på vegne av kvinnen overleverte han til meg, som sto over de andre, seksti stokkfisk tørket i vinden, og tre store rugbrød, runde som hos oss ...

Betaling for oppholdet

Kapellanen, en tysk munk, krever Querini og mannskapet for betaling for oppholdet på Røst. De gir ham da noen sølvgjenstander. ”Munken reiste sammen med oss for å besøke sin erkebiskop og overlevere ham hans del av de ervervede gjenstander”, forteller Querini.

På 1500-tallet vet vi at erkebispesetet, som faktisk var landets største tørrfiskeksportør og dermed tjente stort på tørrfiskhandelen, hadde såkalt setesvein på Røst, noe som passer godt med Querinis beskrivelse. Tiende, bøter og avgifter ble ofte betalt til kirken i naturalia. Det er kjent fra kildene at setesveinen på Røst i 1521 var direkte involvert i tørrfiskhandelen med Bergen. Vi kjenner også til at det var adelsgods på Røst som omfattet rettigheter til fangst og sannsynligvis omfattet eierskap til noen gårder. Dette gir oss et innblikk i samfunnets maktforhold i den tiden. Det var viktig å markere makt og tilstedeværelse på ei øy som på grunn av tørrfisken var viktig.

Avreise fra Røst

Querini, hans folk og erkebiskopens mann blir så med fraktebåten med tørrfisk fra Røst i slutten av mai. Hva slags type båt dette var, vet vi ikke. Mannskapet forteller at båten ble rodd gjennom sund, for så å seiles på åpnere strekninger.

På vei sørover forteller Querini om et interessant møte:

Det hendte seg på denne reisen at vi møtte den erkebiskopen som munken skulle besøke, og som var overhode over alle disse stedene og øyene, kalt Archiepiscopus Trunduniensis. Han kom med to hvalfangstskuter på slep, og med seg hadde han mer enn to hundre personer.

Det er erkebiskop og landets største tørrfiskhandler, Aslak Bolt, de møter.


Tekst: fra Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes (red.) TØRRFISK – kystkultur, kokekunst, Querini, Orkana 2018

Kilder:
Berge, Geir. (1996) Tørrfisk. Thi handlet du red’lig og tørket din fisk. Stamsund: Orkana Forlag
Bertelsen, Reidar (1978) Lofoten og Vesterålens historie 1500–1700. Stavanger: Dreyer a/s
Harwood, Jeremy. (2010) To the ends of the Earth: 100 Maps that changed the Earth. London: David & Charles
Joensen, Jóan Pauli (2015) Bot og Biti. Matur og matarahald i Føroyum. Tórshavn: Faroe University Press.
Magnus, Olaus. (ny utgave 2010) Historien om de nordiska folken. Hedemora: Michalisgillet og Gidlunds förlag.
Nielssen, Alf Ragnar (red.) (2014) “Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk” i Norges fiskeri og kysthistorie. Bind 1. Bergen: Fagbokforlaget
Sølvberg, Ingvild Øye. (red.) (1980) Mat og drikke i middelalderen. Bergen: Bryggens Museum
Wallem, Fredrik M. (1893) Handelen med Tørfisk og Klipfisk. Kristiania: Fabritius
Wold, Helge A. (2004) Querinis reise. Il viaggio di Querini. Stamsund: Orkana Forlag

Illustrasjoner:
UpNorth street art med motiv fra Querinis forlis, på Glea. Foto: Kjell Ove Storvik
Venezia ble bygget på handel og sjøfart. Her fra Canal Grande. Foto: Alex West / Stockphoto
Fra Mauros verdenskart fra 1450-tallet. På utsnittet står det I provinsen Norge kom som kjent Piero Querini på land. Foto: Elisabeth Johansen
Olaus Magnus’ “Carta Marina” fra 1539 viser de fryktinngytende omgivelsene blant annet i Nord-Norge. Utsnitt Carta Marina Wikimedia Commons.
Fra Bartholomeo Scappis kokebok Opera – Et landsens kjøkken. Foto: Wikimedia Commons
Fra avdukingen av minnestøtte på Sandøya 500 år etter Querinis forlis i 1932. Foto: Nordlandsmuseet
Tre skipstyper fra utstilling i sjøfartsmuseet i Chania på Kreta. Foto: Elisabeth Johansen

Fugler på Røst og sjøfuglbua

Landskapet på Røst består av flat beitemark ispedd myrer og et utall av fersk- og brakkvannsdammer. De står i skarp kontrast til de ruvende og bratte fuglefjellene som reiser seg fra havet mot sørvest.

http://www.seapop.no/no/lokaliteter/rost.html

Fra gammelt av har de enorme sjøfuglkoloniene vært en viktig matkilde for røstfolket. Egg fra måser, krykkje og storfugl, som alke og lomvi, var lenge de eneste eggene man fikk tak i.

Ferske egg til jul

En eldre røstmann forteller at de la ned egg i jordkjelleren utenfor huset om sommeren og hadde ferske egg til julebaksten. Om våren og sommeren ble lunder og skarvunger saltet ned eller hermetisert for å spe på et fiskerikt kosthold. Dun- og fjærsanking inngikk også i denne næringstilpasningen på Røst.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lunde


Året er delt i fire fugleårstider 

Vinter

Vinter med mildt klima tiltrekker seg arter som normalt forlater landsdelen, som stær, storspove og rødstilk.

Vår

Det våres tidlig og i begynnelsen av mars er tjelden på plass. Ved påsketider har store flokker av lomvi, alke og lunde samlet seg på havet nedenfor fuglefjellene. Lundene hekker i alle fjellene mens krykkjene har tradisjonelt holdt seg på Vedøya. Røstlandet er vadefuglområde.

Sommer

Sommeren er preget av matsanking for å få frem ungene. Men sommeren er kort, og allerede i juli drar mange av vadefuglene sørover og i august er det stille i fuglefjellene.

Høst

Høst er trekktid og det er ikke uvanlig med opptil 20 forskjellige vadefuglarter på Røstlandet. Grågjess, gråtrost, rødvingetrost er hyppig på besøk, mens høststormene kan drive alkekongene, og andre havfugl, mot land.

Inntil 2018 var det registrert ca. 300 arter i Røst kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Sjøfugler

Kilde: Steve Baines og Tycho Anker-Nilssen: Fugler på Røst, Røst kommune, 1991

Møte Steve Baines her:


Fugleforskning

Norsk institutt for naturforsking (NINA) har hatt en forskningsstasjon på Røst over flere tiår. Her følger forskerne utviklingen i sjøfuglbestandene, og funnene har ofte vært urovekkende – bestandene går ned.

Nedgangen i hekkende par har vært 80 prosent i løpet av de siste 40 årene – fra 1.5 millioner par sjøfugl til underkant av 300 000 par. 98.5 prosent av fuglene er lunder, i følge forsker Tycho Anker-Nilssen.

https://framsenteret.no/2018/03/meet-the-puffin-man/


Illustrasjoner:
Sjøfuglbua ble reist i 2018 av ornitolog Steve Baines som har fulgt fuglene på Røst gjennom flere tiår. Foto 1–3 Elisabeth Johansen, 4 og 7 Kjell Ove Storvik, 5–6 Det gamle bildet viser fugler sanket som matauk i fjellene, arkiv: Nordlandsmuseet, 8 Jari Tarvainen/SVT, 9 NINA, 10 Tabell Tycho Anker-Nilssen, NINA

https://www.youtube.com/watch?v=9VTiz5t8qOg

Røst Bryggehotell

Røst Bryggehotell er et moderne hotell som ligger helt ute på bryggekanten med et flott utsyn mot havet og de ruvende fuglefjellene. I tillegg til rom tilbyr vi tre rorbusuiter med to soverom i hver enhet, plass til fire personer. Konferanserom til 25 personer. 

På Røst Bryggehotell kan du bo ytterst på kaikanten, i de vakreste omgivelser du kan tenke deg. Røst Bryggehotell er hotellet der det nære og kjære møter det vakre og eksklusive. 

Gå på kaikanten med en kopp kaffe eller en kald øl. Sitt i solveggen og nyt roen du bare finner på Røst. Spis mat i ypperste klasse fra vår egen restaurant, med de deiligste retter fra både hav og land.

Vi på Røst Bryggehotell lover deg en varm velkomst og vidunderlig service under ditt opphold. Gjennom oss kan du som gjest leie sykler, få guidet busstur på øya, ta en guidet båttur rundt hele Røst og få en omvisning på tørrfiskloftet der all tørrfisken blir lagret. Vi bor kanskje på en bitte liten øy, men vi har en hel masse å tilby dere som gjester! 

8064 Røst

Alternativene for å komme seg til Røst er enten via ferge (www.torghatten-nord.no) eller via fly (www.wideroe.no).

www.rostbryggehotell.no

post@rostbryggehotell.no

Tlf. + 47 76 05 08 00 (07.00–23.00) / +47 995 11 774 / +47 926 80 145

logo Røst bryggehotell og Røst Sjømat

Besøk idylliske Røst Bryggehotell
  • Tørrfiskproduksjonens ”Mekka”
  • Spektakulær natur
  • Nord-Europas største sjøfuglkolonier
  • Røst Bryggehotell tilbyr
  • Romutleie
  • Bar
  • Restaurant
  • Møterom
  • Sykkeutleie
  • Charterbuss på bestilling
  • Omvisning på tørrfiskloft
  • Formidler båtturer til Skomvær/fuglefjellene
  • 100 meter fra fergeleie og tre km fra flyplass
 
 
Møt Irene Johansen som etablerte Røst Bryggehotell her:

Skomværkroa

Like nord for hvor Tyvsøybrua lå i sin tid, etablerte vi i 2008 en koselig pup/kafe – et sted du må besøke når du er på Røst!

Vi arrangerer events og selskaper, og kroa er utstyrt med storskjerm og projector.

Skomværkroa er resepsjon for Utrøst eventyrferie, Her kan du også leie sykler.

Velkommen til et maritimt og koselig miljø.

Ta gjerne kontakt på vår facebookside Skomværkroa bar/pub
https://www.facebook.com/skomvaerkroa/


Steinar Greger
Tlf + 47 926 85 601

sjgreger@johngreger.no

www.johngreger.no

Tørrfiskvraking – fra Bergen til Nord-Norge

Italia har lenge vært det viktigste markedet for tørrfisk fra Røst. Men den direkte kontakten mellom Røst og Italia er et relativt nytt fenomen. Lenge gikk eksporten via Bergen. Utover på 1800-tallet hadde nordnorske firmaer dukket opp og de gjorde seg stadig mer gjeldende.

Tørrfiskeksport fra Lofoten

J.M Johansen i Stamsund, Berg og Sønner i Svolvær, H. Sverdrup på Reine og J.M. Langaas i Sund ble blant flere velkjente navn. Eksporten foregikk overraskende lenge fra Bergen. En viktig grunn var tørrfiskvrakingen og den kompetanse som krevdes. Å vrake fisken betyr å kvalitetssortere den etter størrelse og spesielle kriterier. Det var viktig å både kjenne ulike kvaliteter og de ulike markeders preferanser.

Bergen

I Bergen var det lang tradisjon for tørrfiskvraking utført av tørrfiskvrakere, såkalte geseller. Som presten og historikeren Olaus Magnus skriver i 1555 i sin beretning om de nordiske folk: 

Denna fisk från Bergen er dock icke av en och samme sort, utan har olika värde efter sin storlek och godhet.

Mange kvaliteter

I Bergen ble det etter hvert operert med rundt 30 kvaliteter for tørrfisk.  I dag sorterer tørrfiskvrakerne på Røst i 20 kategorier. 

På lik linje med andre høyt ansette matvarer har tørrfisken årgangsvariasjoner, avhengig av en rekke faktorer. Været under tørkingen spiller en hovedrolle, men også skreiens næring før fangst, fangstmetode og produksjonen før henging virker inn.

Regn og frost

Fisken henges slik at ryggen vender mot den mest fuktige vindretningen, slik at tørken blir god nok. Tørrfisken er også veldig følsom for frost, særlig tidlig i tørkeprosessen. Det er alltid en stor spenning rundt hvordan årgangen skal bli.

Tørrfiskvraker fra Bergen

Væreieren i Sund i Lofoten, Johan Langaas, greide tidlig på 1900-tallet å bryte eksportmonopolet til Bergen. Han fikk tak i en tørrfiskvraker fra Bergen som så begynte å lære folk opp i kunsten. Slik opplæring var den spede begynnelse for tørrfiskvrakingen i Lofoten, en vesentlig forutsetning for den senere direkteeksporten fra Lofoten.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bryggen_i_Bergen

Nye lover

I 1937 ble Klippfiskloven, som regulerte eksporten av klippfisk, også utvidet til å gjelde tørrfisk. Samme år ble NTL, Norges tørrfiskeksportørers landsforening, stiftet og eksportlisensen ble da knyttet til medlemskap her. Lenge dominerte bergensfirmaene, først i 1985 måtte de frasi seg reserverte plasser i styret.

Først midt på 1960-tallet fikk et firma fra Røst, AS Glea, medlemskap i NTL og eksportrett.

Tekst: fra Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes
Tørrfisk kystkultur, kokekunst, Querini Orkana 2018

Kilder:
Berge, Geir. (1996) Tørrfisk. Thi handlet du red’lig og tørket din fisk. Stamsund: Orkana Forlag
Gjertsen, Georg. (1949) Våre fisketilvirkere i Lofoten og Vesterålen. Stokmarknes: Stokmarknes Aktietrykkeri.
Magnus, Olaus. (ny utgave 2010) Historien om de nordiska folken. Hedemora: Michalisgillet og Gidlunds förlag.
Tande, Thorvald sr. og Thorvald Tande jr. (1986) Norsk tørrfisknærings historie. Norges tørrfiskeksportørers forening

Illustrasjoner:
Fra Bryggen i Bergen. Foto: Andreas B. Wilse / Wikipedia CC BY 2.0.
Gammelt handelsfartøy og tørrfisk, fra Olaus Magnus
Opplasting av tørrfisk, foto: Nordlandsmuseet
Vraking av tørrfisk på Røst i dag; vrakerne Ansgar Pedersen og Line Evjen,
foto: Kjell Ove Storvik
Film: Kjell Ove Storvik
https://vimeo.com/230804378

"– En Haab av Saltværinger temmelig stoer" 1500–1700

Handelen med tørrfisk ble gradvis overtatt av spesialiserte fraktbåter: jektene. Mange jekter ble bygget i de nordnorske fjordbygdene der det var rikelig tilgang på godt virke. Det finnes en interessant beretning om Røst i Lofoten og Vesterålens beskrivelse, skrevet av Erik Hansen Schønnebøl i 1591. Her forteller forfatteren at det på den tiden var dårlige tider på Røst og Værøy, det rike fisket var lengre inn i Lofoten, men at det før hadde vært et rikt fiske og at det ennå fantes rester av store bygninger fra en tidligere oppgangstid:

Et variabelt vær

Her haver og været i gamle dage en stor og merkelig handelsbrug og köbsmandskab, hvis  lige ikke nogen sted haver været over all Norland, fordi all den fisk som nu drages inde under landet, baade udi Voge og Skrogen og andensteds ved Lofotens side, han gik udi gamle tiid udi Röst og Verröe, og det allerbedste fiskeri var der, og der haver været en merkelig handel, og boet saa rige mænd, som mand kand endnu see og forfare paa denne dag af den træffelige bygning og herlige huse, som der haver været opbygde med murede skorstene og andet saadant, hvilket er nu slet ödelagt..


Sannhetsgehalten i dette er det vanskelig å mene mye om, men det forteller i alle fall om et lofotfiske som var variabelt, alt etter hvor hovedmengden av skrei sto. Schønnebøl forteller videre om Røst at de har jekter til å føre varer med:

All den ved som de brende, den kiöbe de udi Salten og före den hiem med jegter.

Petter Dass

Petter Dass (1647–1707), sogneprest, tørrfiskhandler og dikter er en god kilde til omtale av lofotfiske, jektefart og tørrfiskhandel i diktverket Nordlands Trompet. Fiskeriene kunne variere veldig i omfang og avkastning. Siste halvpart av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet var krisetid i fiskeriene. I den tiden Petter Dass skrev Nordlands Trompet, på slutten av 1600-tallet, var det svartår i fiskeriene i Skrova og Vågan, forteller han. Han minnes de gode tider:

Jeg mindes for nogen forledenes Aar,
At Vaagen og Skroven hver Vinter og Vaar
De vare navnkundige Flæcker ...
Dit strævet hver anden Nordlændiske Mand …


Han beskriver at det nå på Værøy og Røst ror mange fiskere fra Helgeland og Salten:

Paa disse to Stæder almindelig roer,
En Haab av Saltværinger temmelig stoer,
Samt Helgelands bønder deslige

https://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass



Tekst fra: Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes (red.):
TØRRFISK kysktultur kokekunst Querini Orkana 2018.

Kilder:
Bagge, Sverre og Knut Mykland (1996) Norge i dansketiden. Oslo: Cappelen forlag
Dass, Petter (2006) Opptrykk ved Didrik Arup Seip: Nordlands Trompet. Oslo; Aschehoug Forlag
Lindbekk, Kari (red.) (1978). Lofoten og Vesterålens historie 1500–1700. Stavanger: Dreyer a/s

Illustrasjoner:
Karl Erik Harr, fra boka Mit navn er Petter Dass – som boer ved verdens ende, Orkana 2007. Gjengitt med kunstnerens tillatelse.

Svømmebasseng

Svømmehallen på Røst har åpent to ganger i uka – utenom åpningstid kan bassenget leies både hverdager og helg.

Svømmehallen med tilhørende badstu ligger i skolens lokaler og har åpent for publikum tirsdager kl 0630 – 0730 og torsdager 17.30 til 21.30.

Timen fra 17.30 til 18.30 er for små barn i følge med voksne, perioden 18.30 til 20.15 for svømmedyktige barn/ungdom og tiden 20.15 til 21.30 kun for voksne.

Det er også mulig å leie bassenget utenom de faste åpningstidene.
Grupper til og med fire personer, kr 300 per time
Grupper større enn fire personer, kr 500 per time
Lørdag og søndag, kr 1200 for første time, deretter kr 300 per time, uansett antall.

Informasjon om tilgjengelighet og avtale om leie, kontakt servicetorget
Røst kommune
Tlf 0047 76 05 05 00
postkasse@rost.kommune.no


Foto: Elisabeth Mikalsen

Røst kommune

Helt ytterst i Lofoten – ti mil ut i havet fra fastlandet – ligger øyriket Røst. Her bor det rundt 520 mennesker, side om side med en av Europas største sjøfuglkolonier og en av verdens rikeste fiskebestander.

Røstlandet

Hovedøya Røstlandet utgjør nesten halvparten av landarealet, men er likevel ikke mer enn 11 moh. på det høyeste. Den ekstreme beliggenheten og det flate landskapet gjør at det er svært mye himmel på Røst. Kunstnere fra hele verden har gjennom lange tider latt seg inspirere av det spesielle røstlyset og stemningen blant fugl, fisk og folk.

Særegent klima

På grunn av plasseringen midt i havet er gjennomsnittlig temperatur over frysepunktet hele året. Øyene ytterst i Lofoten er dermed det nordligste stedet i verden som ikke har noen vinter etter meteorologiske definisjoner. Under Lofotfisket i februar og mars er det derfor perfekte forhold for å henge de store mengdene med skrei på hjell, slik at vær og vind kan lage tørrfisk av prima kvalitet.

Fiskeri er hovednæringsveien på Røst, med en rekke aktive fiskere og seks fiskemottak. Her er også aktivt dyrehold, med sauer og kyr, variert handelsnæring og noe servicenæring.

https://no.wikipedia.org/wiki/Røst

Fiskets betydning

Noe av de første man merker seg når man går i land på Røst fra ferga, er fiskets betydning: Her ligger gamle og nye fiskemottak og tørrfiskloft, rorbuer og fiskehjeller. Røst er tørrfiskens øy. Øya har da også en beliggenhet og et klima som skapt for tørrfiskproduksjon.

Tørrfisk, lufttørket fisk, kommer av gammelnorsk þurrfiskr, på Færøyene heter det ennå turrur fiskur.1 Tørrfisk kan lages av flere magre fiskeslag, men når vi snakker om tørrfisk, er det tørrfisk av skrei vi mener. Om vinteren, i perioden januar til april, har det til alle tider kommet enorme mengder skrei, gytemoden norsk-arktisk torsk, til Lofoten.

Den som skrider

Skreien, av gammelnorsk skreið, betyr den som skrider/vandrer. Skreien kan da også vandre langt: Den kommer helt fra Barentshavet, og det er tradisjonsrikt fiske etter skrei helt sør til Møre. Men hovedfisket har tradisjonelt vært i Lofoten. Først skrider fisken langs yttersida av lofotøyene, så videre inn på innersida, inn i Vestfjorden. Noen drar helt inn til selve Lofoten for å gyte og danner grunnlaget for det store tradisjonsrike fisket her. Det er også mye fisk som stopper opp ved Røst. Hvor og når hovedinnsiget kommer og gytinga foregår, har variert opp gjennom tidene og har bestemt hvor det har vært gode og dårlige år under Lofotfisket.

Årtusenlange tradisjoner

Fisket på gytevandrende skrei har årtusenlange tradisjoner, tørkingen av fisken likeså. Med så store mengder fisk, måtte vær og klima spille på lag skulle man kunne høste av havets grøde. Det fantastiske er at innsiget av fisk sammenfaller så godt med en gunstig sesong for tørking av fisken. Skreien på Røst blir hengt på hjeller umiddelbart etter at den tas på land: fra januar til i begynnelsen av april.

Optimale forhold

Forholdene på Røst er blant de mest optimale som finnes: milde vintre uten mye frost som kan gjøre skade, en kald vår og sommer, riktig luftfuktighet, rikelig vind og passelig med sol– alt dette gjør at kvaliteten blir så god. Hadde innsiget kommet om sommeren eller høsten, ville det vært for varmt og fuktig for tørking.

Tørrfisken er ferdig tørket og klar for inntak fra midten av mai til slutten av juni.

Røst er med dette en særegen kombinasjon av et levende fiskeri- og jordbrukssamfunn med en åpen og internasjonal kultur.

https://rost.kommune.no/

Møt mennesker og hør historier fra Røst her: http://www.røster.no



Tekst: Fra www.rost.kommune.no, Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes (2018) TØRRFISK – kystkultur, kokekunst, Querini. Orkana forlag, 2018, På Røst AS.

Bildetekster:
Fisket er fundamentet på Røst. Registreringsnummeret N-76-RT viser at båten er hjemmehørende i Nordland fylke, N, og Røst kommune, RT.
Fiskeriaktivitetene preger landskapet på hele den sørlige delen av øya.
Rådhuset og barne- og ungdomsskolen der også biblioteket er lokalisert, ligger midt på øya med idrettshallen som har navn etter Querini, rett ved siden av. På andre siden av veien ligger Røst kirke, legekontor og eldresenter. Januar 2019 bød på uvante snømengder og tette byger.
Sauene på Røst går ute hele året, men har mulighet for ly hvis været blir for hardt.
Nord på øya har jordbruket som en gang var utbredt, satt sine spor, med steingjerder på kryss og tvers.

Foto: Elisabeth Johansen

Steinkirkeruinen

Kirkeruinen som ruver i terrenget er fra 1800-tallet – dette er ikke en middelaldersteinkirke som mange kan komme til å tro. Denne steinkirka ble reist etter at en orkan raste gjennom øyriket og tok den forrige kirka en januardag i 1835.

Ny kirke

Kirka ble bygget i 1839 av dugelige steinbyggere fra Overhalla, 18 alen lang og 14 alen bred, ”… meget net og rummelig nok for den lille Menighed”, fortalte presten som fikk bygget kirka, sogneprest til Værø og Røst, Christian August Grønvold. Han skildrer prosessen og innvielsen i sine memoarer,  en interessant samtidsskildring av hvordan en tilreisende lærd opplever Værøy og Røst første halvdel av 1800-tallet.

Presten forteller

”Ved min Tiltrædelse av Embædet var der paa Værø omtrent 170 Sjæle og på Røst omtrent 70,” forteller han. Kirka ble innviet 21. juli 1839.

Orkanen herjer

Altertavlen, kalken og messeklærne var også bevart etter orkanen og finnes i den nyeste kirka som ble reist et helt annet sted i 1899 da steinkirka ble for liten for en voksende menighet.

Hvis noen har lyst å lese om steinkirker og steinkirkeruiner, klikk her:
https://no.wikipedia.org/wiki/Norske_middelalderkirker_i_stein


Tekst: fra Elisabeth Johansen / John Roald Pettersen:
LOFOTEN en kulturminneguide Orkana 2018

Kilder:
Grønvold, Christian August: Mit Liv i Aarene efter 1814.
Meddelt ved Didrik Grønvold. Cammermeyers boghandel 1943

Illustrasjoner:
Kirka ble revet da ny kirke skulle bygges, og kun steinkroppen ble stående igjen, foto: Riksantikvaren og Elisabeth Johansen

Røst Havfiskecamping

Røst Havfiskecamping på Færøya er en familiebedrift med lang erfaring i og bred kompetanse på fisketurisme.

Vi ønsker deg velkommen til vårt anlegg som kan tilby en variasjon av overnattingsmuligheter om du reiser med en gruppe eller som ensom eventyrer. Om du vil være hos oss en kort stund er det greit, men vi kan også tilby langtidsleie.

En variasjon av overnattingsmuligheter

Vi har rom med køyesenger i tilknytning til felleskjøkken, hytter, oppstillingsplass til campingbil eller vogn og teltplasser i massevis.

Båtutleie

Om du reiser hit for å fiske leier vi ut småbåter i varierende størrelse, slik at du og dine venner kan legge ut på det store havet og friste lykken. I vår lille utstyrsbutikk kan du også kjøpe sluker, søkker og annet du måtte trenge når du skal sikre matauka.

Tips om hvor det kan være best sjanser for fangst

Vår daglige leder Sverre Adolfsen er en garvet fisker som vil hjelpe deg med å tyde kart og komme med lure tips om hvor det kan være best sjanser for fangst. Dersom du ikke føler deg sikker på navigering i smule farvann er den samme fiskeren parat med sin fiskebåt som dere kan leie med skipper. Den har kapasitet på 11 personer i tillegg til skipperen.

Sesongen hos oss er fra mars til september.

 

+47 992 58 348
info@rosthavfiske.com

 

www.facebook.com/HavfiskeCamping

 

 

Kirkeruiner i Marka

De er (som jeg før har nevnt) de frommeste kristne, og på helligdagene unnlater de aldri å gå til messe. I kirken kneler de alltid når de ber, og det hender aldri at de mumler besvergelser, forbanner helgener eller nevner djevelens navn. ( … ) De overholder alltid fasten på de bestemte dager, og alle festdagene som kommer i løpet av året, helligholder de med kristen fromhet.

Røst 1432

I denne tuften er det funnet rester av små trekors som peker mot katolsk opprinnelse. Dette er en unik forekomst i Norge, lignende funn er gjort i norrøne kirker på Grønland. Lofoten har ingen bevarte middelalderkirker, dette er det nærmeste man kommer.

Kirkested fra 1400-tallet til 1715

Italienerne som strandet på Røst i 1432 og som skildrer dagliglivet der, beretter om det religiøse livet til røstværingene: De var opptatt av forholdet deres til Gud og forteller at av de 120 som bodde der, fikk 72 nattverd da de feiret påske og var troende katolikker. Kirken var en halv mil unna der de bodde. En ”miglia” som var deres måleenhet var 1739 meter, og kirken lå derfor i underkant av 900 meters vei fra huset. Dette fører oss over myrene og til de gamle nedgrodde kirkeruinene som ligger i Marka. Her var kirkestedet fra 1400-tallet til 1715.


https://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderen

 

Tekst: Fra Elisabeth Johansen / John Roald Pettersen:
LOFOTEN en kulturminneguide,  Orkana 2018

Kilder:
Informasjonstekst plakat Røst kommune
Pietro Querini i Wold, Helge A.: Querinis reise / Il viaggio di Querini. Orkana 2003

Illustrasjoner:
Kirkeruinen fra middelalderen i Marka, foto: Elisabeth Johansen

Tangspånga – et særegent byggverk

365 er tallet på de gresskledte øyene som utgjør Røst. Regnes alle grå holmer og skjær med er summen over 1900. Den nordligste og største øya het før i tiden Hjemlandet. Den  er cirka 2.5 km lang og nesten like bred.

Sju andre øyer var bebodd

I dag er navnet Røstlandet, og øya er som de andre øyene, bundet sammen med de andre med veier og fyllinger. I ei beretning av sogneprest Svendsen, heter det at på den tiden han var der på 1800-tallet, var også syv andre øyer bebodde – Skomvær, Sandø, Glæa, Tyvsø, Kaarø, Lyngvær og Stensø. Stavøen og Storfjeldet som sies å ha vært bebodd, var forlatt, ifølge Svendsen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Røstlandet

Fra stier til spaservei

Men Svendsen hevder at selv om Røst er flatt, er det ikke så lett å ta seg fram. Før i tiden var det bare svake stier, og man måtte ”rette sin gang etter husenes beliggenhet, fleldens stilling eller endog kompasset.” Andre hindringer, forteller han, var utallige småsjøer og innskjæringer av havet som ville sperre veien. Til stor glede og som et tegn på Røsts fremgang hadde samtlige på øya ”i de sidste år anlagt en udmerket spaservei fra den ene ende av øen til den andre.”

Håndbygde steinkonstruksjoner

Fjerner man seg fra de asfalterte bilveiene finnes spor etter den tiden da røstfolket kjempet mot de naturlige hindringene for ferdsel og laget veier. Der vannet kommer  i innskjæringer i landet, er det flere steder bygget hva røstværingene kaller ”spenger”. Ei spong, flere spenger, heter det på dialekt. Dette er imponerende håndbygde steinkonstruksjoner som binder landet sammen.

Gammel kirkevei

Ei stor og flott spong er Tangsponga som ligger mellom Brasen/Ystnes og Klakken. Dette er den gamle veien til Ystnes. Tangsponga er den største steinsponga på Røst og har ukjent byggeår, men er utvilsomt fra før 1900, i følge kulturminneplanen for kommunen. Det er også rester etter eldre støer og små kaianlegg i området ved Tangsponga. Trolig har området nordvest for sponga vært en av adkomstene til den eldste kjente kirka på Røst, for dem som bodde i Storfjellet.


Tekst fra:  Elisabeth Johansen / John Roald Pettersen:
LOFOTEN – en kulturminneguide, Orkana 2018

Kilder:
Stamnes, Einar: Kulturminneplan for Røst 2017–2022. Røst kommune 2016
Svendsen, Reinert: Historiske efterretninger om Værøy og Røst av Reinert Svendsen, fhv. sogneprest til Værøy. Aschehoug 1916. Ny utgave Sentraltrykkeriet 1981

Foto: Elisabeth Johansen

Glea – et levende fiskerimiljø

Huset står like i holmekanten. Det er som et av de store hotellene i Venedig, hvor gondolen ligger seilklar ved trappen. Husets fasade er riktignok ikke så flott, men sjøveiene holmimellom kan ta konkurransen opp med hvilke som helst kanaler.

Slik formidler Carl Dons sitt møte med bygningsmiljøet på Glea da han kom dit en dag på 1940-tallet. Det lille sitatet forteller mye – at all plass på holmen er utnyttet ved at bygningene er plassert kant i kant med bølgene og at dette øysamfunnet holdes sammen av båttrafikk. Her er det mange små og store øyer og man må i båt for å komme seg til de andre øyene.

En skjærgård av grunner og båer

En annen autentisk skildring av det lille fiskerisamfunnet står Håkan Mørne for, etter han hadde vært der noen få år tidligere:

Den lille dampbåten som hadde ført oss hit, styrte gjennom en skjærgård av grunner og båer og la til under en radiomast ved handelsmann Pedersens brygge på holmen Glea. Den omfattet ikke mer enn ti mål berg, men rummet butikk, posten, radiotelegraf, sykehus, lagere, sjøbuer, gjestgiveri og en mengde våningshus. Mellem bygningene var knausene dekket av hjell med ophengt torsk, og rundt strendene løp trekaier med gammeldagse gangspill, de lignet møllehjul som var hengt op mellem høie påler. Ja, av bygninger og andre produkter av menneskelig driftighet fantes det så meget på den vesle holmen at det var nesten så det tøt over kanten.

Glea i dag

Fortsatt er det handelsmann Pedersen som regjerer på Glea. Mye av den tidlige bebyggelsen som Mørne listet opp er tatt vare på – her kneiser telegrafbygningen, her er våningshus slik de en gang så ut, bak knausen er en av statsbrønnene som ble anlagt i det vannfattige fiskeværet. Men på kaiene er det nok annerledes.

Modernisering

Fiskeproduksjonen har styrt utviklingen og det er bygd produksjonsrom og mottakshaller og hver kvadratmeter er utnyttet. I en stor lagerhall på det gamle fergeleiet er det sperrelinjer for torsken om vinteren. Her sperres fisken – to og to fisker knyttes sammen ved sporden slik at de kan henges til tørk. Når våren kommer fylles den store hallen av ferdig tørrfisk som skal sorteres.

Plane kjøreveier mellom hallene

I dag er holmen bygd sammen med resten de små øyene, her er store fyllinger som lager plane kjøreveier mellom hallene for trucker og lastebiler i dagens moderne produksjonsverden. Før lempet fiskere og fiskekjøper hvert fiskekilo gang på gang – først om bord i båten, deretter på land, så på kaia for sløying, deretter i kar for skylling, så til sperring før to og to fisk ble tredd på børtre for å bli tatt under hjellene for det siste løftet i fersk tilstand. Det brakte sperren opp på hjellen for å bli til en perfekt tørrfisk kanskje av sorteringen Hollender eller Bremer. Nå er mye automatisert, men et forhold er uendret: den gode kvaliteten på sluttproduktet.

Vær varsom

Vær varsom ved besøk i området og respekter skilt med adgang forbudt. Disse er satt opp for å gi de som arbeider der rom for å gjøre jobben sin og for å sikre at besøkende ikke utsettes for risiko i form av lastekraner eller trucker i fart. Det er mulig å få omvisning både på anlegget og i tørrfisksorteringen ved henvendelse til bedriften.
ww.glea.no

Tekst fra: Elisabeth Johansen / John Roald Pettersen:
LOFOTEN en kulturminneguide Orkana 2018
         

Illustrasjoner:
Glea, foto: Nordlandsmuseet og Elisabeth Johansen

Olaf Johan Pedersen er daglig leder hos AS Glea og plukker rutinert ned boknafisk fra hjellen. En god boknafisk skal henge fem uker, sier Pedersen. På Røst henges stor fisk. Andre steder vil nok mange si at to til tre uker er tilstrekkelig. En splittet torsk trenger mye kortere tørketid. Foto: Kjell Ove Storvik

https://no.wikipedia.org/wiki/Boknafisk 
https://vimeo.com/216790755
Hør Pedersen fortelle om boknafisk og boknafiskkvaliteter.

Foto og film: Kjell Ove Storvik

Samiske spor på Vedøya

Det finnes mange avtrykk etter fortidsmennesker i Lofoten – og i Røst-arkipelet er det flere spor etter tidligere bosetning på de ubebodde øyene. Arkeolog Leif Erik Narmo som har forsket på samiske spor i Lofoten, forteller at bygningstypen langhus tilhørte germanske, norrøne bosetninger mens gammetufter er samiske – oppsummeringen er i henhold til en forskningshistorisk tradisjon om disse hustuftene. Men hvorvidt folk som bebodde disse boligtypene i sin tid hadde noen egenoppfatning av etnisitet, kan man ikke si noe om.

Hyttebukta har samiske spor

I Røst-arkipelet løfter Narmo frem Hyttebukta, også kalt Grindteigen, på Vedøya som et sted med samiske spor som han omtaler som ”eksempel på tidlig bosetning i den samiske fangstmarka.” Her er det registrert 26 hustufter på varierende høyder over havet – på strandterrasser mellom ca seks og ca elleve moh. I bukta er det også andre kulturminner, som steingjerder for sanking av dyr og fuglefangerhytter.

Samisk fellesgamme eller langhus?

De fleste av tuftene er groptufter med innvendige mål 4.5 m x 3.5 m og disse er datert til 2900 til 2600 f. Kr. Her finnes også tre tufter etter grophus som er betraktelig større enn de andre, helt opp til 10 m x 9 m. Disse er fra tidlig metalltid, ca 1900 til 1500 f. Kr. Ei av tuftene er ei rund gammetuft som har en diameter på fire meter og med en halvannen meter tjukk jordvold rundt. Dateringen av denne tufta er slutten av tidlig metalltid, altså fra 520 til 190 f. Kr. Det finnes også tufter som tidligere har blitt tolket som flere groptufter tett inntil hverandre. Narmo mener det er grunn til å omvurdere dette til å kunne være flere rom på rad i et norrønt langhus, eller kanskje aller helst rester etter ei samisk fellesgamme slik de er funnet i Lofoten og Vesterålen.

Bolig og fjøs i samme bygning

Fellesgammene har nemlig bolig og fjøs i samme bygning, og boligdelen og fjøsdelen er skilt med en midtgang. Både størrelse og rominndeling indikerer at dette kan stemme.

Kulturminneplanen for Lofoten fremhever Vedøya blant annet fordi tuftene underbygger en sammenhengende sekvens som viser utvikling fra dype rektangulære grophus fra steinalderen, via grunt nedgravde grophus i tidlig metalltid og runde gammetufter rundt år 0. Langs dagens strand på Vedøya er det også registrert minst 14 båtstøer og ei steinkai.

Vedøya ligger en kort båttur fra Røstlandet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Samer

 

Tekst: fra Elisabeth Johansen / John Roald Pettersen
LOFOTEN – en kulturminneguide. Orkana 2018

Kilde:
Narmo, Lars Erik: Germansk fangstmark og samisk bosetning. Bårjås 2006

llustrasjon: Elisabeth Johansen

Røst kirke og alterskapet

Røst kirke  er bygd i 1899 og innviet i 1900, opprinnelig som annekskirke til Værøy. Kirka er en langkirke i tømmer med 285 sitteplasser. Interiøret er i jugendstil, med tidstypiske farger innvendig. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Røst_kirke

Alterskapet

Skapet er laget i nord-Nederland, sannsynligvis Utrecht, et sted mellom 1511 og 1520.

Skapet er en del av en samling skap, den såkalte Lekagruppen. Skapene står i kirker i Ørsta, Grip, Leka, Hadsel og Røst.

Det finnes en legende med ukjent opphav om alterskapet: Den 15. juli 1515 la 14 år gamle prinsesse Isabella av Burgund/Habsburg, senere Elisabeth, ut på reisen som skulle føre henne til København og bryllupet med den dansk-norske kong Kristian 2. Med seg som prest og sjelesørger hadde hun erkebiskopen i Nidaros, Erik Valkendorf. I løpet av turen oppsto det et fryktelig uvær, og prinsessen ble svært syk og redd. Hun sendte bud på erkebiskopen og ga løfte om å skjenke en gave til sitt nye hjemland dersom hun kom trygt frem. Gaven var fem alterskap. Erkebiskop Valkendorf valgte fem kirker i sitt bispedømme som strakte seg fra Sunnmøre til Finnmark som mottakere av alterskapene.

Midtpartiet av skapet

Skapet var opprinnelig forgylt med små gullplater som var stiftet fast, merkene ses ennå.

Skulpturene

I midten er Hellig Olav. Han er den mest populære norske helgenen og med på nesten alle alterskap i Norge fra perioden.

På hver side står en biskop. Det er noe usikkert hvem de, det kan muligens være biskop Nikolaus, de sjøfarendes helgen til venstre og til høyre Augustin eller Laurentius.

Skapdørene

Maleriene på dørene er i stor grad opprinnelige. På innsiden er to viktige kvinnelige helgener i Norge i middelalderen avbildet: til venstre er St. Katarina av Alexandria og til høyre St. Margaretha av Anthiocia.

På utsiden av skapdørene var opprinnelig Hellig Olav og en biskop avbildet. I dag er det 1700-talls overmaling der Moses med lovene og Aron er avbildet.

Skapdørene ble delvis retusjert i 2018 av Stephanie Backes i regi av Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU.


Tekst: Einar Stamnes

Kilde: Therese Hervig Johnsen: Leka-skapene bestillingsverk eller markedsproduksjon? Masteroppgave i kunsthistorie Universitetet i Oslo Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske fag Våren 2007

Foto: Einar Stamnes

https://no.wikipedia.org/wiki/Kirke

 

Allmenningskai langs Gleaveien

Kommunal kai

Denne kaia er en av tre allmenningskaier som Røst kommune eier og driver. Dette er den største kaia, og den brukes av mange tilreisende fiskere under lofotfisket som foregår fra februar til april. Her er det flere uttak for vann og strøm. Det er 200 meter til Joker som er øyas butikksenter. 

For 2020 gjelder følgende priser:
Anløpsavgift: besøkende fritidsbåter over 15 m kr 50 per anløp i havneavgift
Kaivederlag: under 15 m kr 100 per påbegynt døgn, over 15 m 120 kr

Flytekaia som ligger i tilknytning til allmenningskaia langs Gleaveien er tilgjengelig for allmenn bruk i perioden 1. mai til 30. november. Fra november til mai er kaia øremerket fiskeflåten. Det er spesielle priser for denne kaia.

For å sjekke tilgjengelighet, avtale bruk og betaling, kontakt servicetorget i kommunen:

Røst kommune
Tlf 0047 76 05 05 00
postkasse@rost.kommune.no

UpNorth Festival 2017 / The last of the viking whalers

UpNorth Festival 2017 var et samarbeidsprosjekt med Urban Nation Berlin som bragte kunstnere i verdenstoppen innen urban kunst til Røst. Kunstverkene er spredt rundt på øy, her viser vi bare noen ganske få.  

Kunstnerne var:
Isaac Cordal (es)
Klone Yourself (isr)
Ino (gr)
Lora Zombie (rus)
Spidertag (es)
Franco Jaz (arg)
Elle (us)
Pastel (arg)
Nespoon (pl)

https://en.wikipedia.org/wiki/Street_art

The last of the viking whalers er bilder fra Lofotfisket og vågehvalfangst i Vestfjorden tatt av Marcus Bleasdale for National Geographic. 

Marcus Bleasdale, fotograf og  journalist, donerte bildene fra National Geographic-artikkelen til Røst kommune, og de henger spredt på øya. 

Gå eller sykle rundt øya, let etter kunsten og opplev spennende kunstverk!

https://no.wikipedia.org/wiki/National_Geographic



Tekst: Røst kommune
Foto: Elisabeth Johansen

Litteraturpark Pietro Querini

Società Dante Alighieri er en organisasjon som ble grunnlagt i Italia i 1889, med formål å fremme italiensk språk og kultur i Italia og i verden for øvrig. Organisasjonen har i dag mer enn 400 lokalforeninger over hele verden. Dante Røst ble etablert i 2014 som verdens nordligste Dante-forening. 

Tilegnet kjente forfattere og kunstnere 

Et prosjekt i regi av Società Dante Alighieri er litteraturparker, Parchi Letterari, som er tilegnet bestemte forfattere eller områder. I Italia finnes det over 20 litteraturparker tilegnet kjente forfattere og kunstnere som Dante, Vergil, Petrarca og Pasolini. I Norge er litteraturpark Johan Falkberget etablert på Røros. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Società_Dante_Alighieri

På Røst har Dante-foreningen i samarbeid med Røst kommune etablert Litteraturpark Pietro Querini, som er tilegnet Querinis unike beskrivelse av landskapet og folkelivet på Røst, og forfattere og kunstnere inspirert av Querinis historie og det landskapet han vandret i.
 

En døråpner for opplevelser av stedet

Litteraturen om Røst og Querini blir på denne måten en døråpner for opplevelser av stedet, der landskapet, kulturen og tradisjonene spiller en stor rolle. 

Foreningen har en boksamling som  for tiden er tilgjengelig på Fiskarheimen Havly.

https://rost.kommune.no/hva-er-en-litteraturpark/category993.html


Tekst: Røst kommune og På Røst AS

Røst folkebibliotek

Åpent for publikum tre dager i uka.

Røst folkebibliotek er lokalisert  i underetasjen i Røst skole.
Biblioteket har en egen avdeling for lokallitteratur fra Røst og øvrige Lofoten.

Åpningstider
Tirsdag og onsdag kl 12.00–14.00
Torsdag kl 11.00–1400 og kl.18.00–20.00 

Biblioteket er delvis stengt i ferier.
Sjekk ferietider her:

https://rost.kommune.no/bibliotekets-apningstider/category927.html

 

Røst kommune
Tlf 0047 76 05 05 00
postkasse@rost.kommune.no

Bibliotekar Hanne Ødegård
Tlf 0047 76 05 05 29
hanne.odegard@rost.kommune.no


Foto: Elisabeth Mikalsen

 

Allmenningskai i Nesset

Dette er en av tre allmenningskaier som Røst kommune eier og driver.

Denne kaia har ikke tilgang til vann og strøm.

For 2019 gjelder følgende priser:
Anløpsavgift: besøkende fritidsbåter over 15 m kr 50 per anløp i havneavgift
Kaivederlag: under 15 m kr 100 per påbegynt døgn, over 15 m 120 kr

For å sjekke tilgjengelighet, avtale bruk og betaling, kontakt servicetorget i kommunen:

Røst kommune
Tlf 0047 76 05 05 00
postkasse@rost.kommune.no


Foto: Elisabeth Johansen

Bløting av fisk

Før tørrfisken kan tilberedes, må den vannes. Ved tørking forsvinner om lag 75 prosent vann, og noe av vanninnholdet må tilføres igjen før tilberedning.

Fisken legges i kaldt vann, som skiftes hver dag. Når tørrfisken bløtes, er den å regne som ferskvare. Det er viktig at fisken står kaldt, ca. fem grader eller kaldere.

Rotskjært betyr splittet

Den fisken som produseres på Røst kalles rundfisk. Det finnes en annen variant som produseres i langt mindre grad, som kalles rotskjært tørrfisk. Rotskjært betyr splittet. Når fisken er sløyd og hodekappet slik rundfisken er, kløyves den langs ryggbeinet som så fjernes. En fisk består da av to fileter som henger sammen ved sporden.

Rund fisk og fileter

Rundfisk bløtes i sju til ti dager, avhengig av størrelsen. Rotskjært tørrfisk trenger halve tiden.

Dra av skinnet og fjern alle bein før tilberedning. Skinnet kan enkelt draes av etter at fisken har hatt to–tre dager i vann. Kutt et lite snitt nede ved sporden, lirk løs en flik, og dra skinnet av.



Tekst fra: Elisabeth Johansen, Anne Cecilie Pedersen, Einar Stamnes (red.):
TØRRFISK kystkultur kokekunst Querini Orkana 2018

Fra tørrfiskfestival i Acerra, like øst for Napoli, med tørrfiskfileter ferdig bløtt for bruk. Utlånt av Arne Johansen

Filetering av bløtt fisk. Foto: Kjell Ove Storvik

I Italia bløtes fisken i store enheter, og de forskjellige bløterne har sine måter å gjøre dette på. Bløtekar hos en tørrfiskbløter i Genova og bløting av fisk i Napoli. Utlånt av Gian Paolo Orlandi


Querini Pub og Restaurant

Menyen endres fra sesong til sesong og presenteres på restaurantens facebookside sammen med åpningstider.

https://www.facebook.com/querinipubogrestaurantrost/


Gjennom 20 år har røstkokken Anne Cecilie Pedersen bydd på nydelig mat basert på lokale råvarer. Underveis har hun utviklet sine egne retter og har latt seg inspirere av italiensk kjøkken. Kreativiteten er bygd på det nære forholdet som alltid har vært mellom Røst og Italia – grunnet felles kjærlighet til og kunnskap om tørrfisken fra Røst – og hva som ellers landes og produseres på øya.

Retter Anne Cecilie gjerne serverer er hvalcarpaccio, forskjellige smaksrike måltider av røstlam og mye spennende basert på tørrfisk og andre lokale råvarer.

https://vimeo.com/251143624

Anne Cecilies Tørrfiskravioli

2 store egg
200 g hvetemel
¼ ts salt

Bland alle ingrediensene til en fast deig. Kna deigen grundig i fem minutter. Pakk deigen i plast og la den hvile mens fisken tilberedes.


150 g vannet skinn- og beinfri tørrfisk
2 dl vann
2 små poteter
1 ss olivenolje
½ ts salt
pepper

Del tørrfisken i små biter. Kok opp vannet og la fisken trekke i ti minutter.
Skrell og kok potetene. Bland poteter og fisk i en matmaskin sammen med olivenoljen, til en jevn konsistens. Tilsett ½ ts salt og kvernet pepper etter smak.
Kjevle ut deigen til en tynn flate.
Fordel fiskemassen i teskjestore porsjoner med fem cm mellomrom på halvparten av flaket.
Brett over den andre halvparten.
Skjær firkantede raviolibiter med en trinse eller en pizzaskjærer.
Klem rundt kantene slik at deigen fester seg godt.
Kok opp rikelig med vann med 3–4 ss salt per liter.
Nok til ca 20 ravioli.

Paprika-, kapers- og olivensaus

1 grønn paprika
1 rød paprika
1 hvitløksbåt
2 ss kapers
150 g sorte oliven
3 ss olivenolje
1 liten bunt persille
5 cherrytomater

Vask paprikaene og tørk dem. Del paprikaene i to på langs og fjerne kjernehus og frø. Legges i ildfast form eller på plate og stekes i ovnen på 225 grader i 15 minutter, eller til paprikaen får brune flekker i skinnet. Pakk paprikaen inn i plastfolie og la ligge i 10 minutter. Dra av skinnet og del den på langs i en cm brede strimler.
Hakk hvitløken. Varm olivenoljen forsiktig i en panne og tilsett hvitløken og la den surre litt på svak varme. Tilsett så de øvrige ingrediensene og la surre i 25 minutter. Ha tomatene i sausen før servering.


Querini Pub og Restaurant
Klakkveien 1
8064 Røst
Tlf  +47 930 07 458

Anne Cecilie Pedersen
querinipr@gmail.com

Møt Anne-Cecilie Pedersen her


Foto og film: Kjell Ove Storvik

Kaikanten Rorbuer romutleie

Kaikanten Rorbuer tilbyr overnatting i leiligheter / hytter med plass til

fire til fem personer. I Rorbuhotellet tilbys enkelt- og dobbeltrom av hotellstandard. Anlegget har romslige konferanse- og selskapsfasiliteter, og det finnes også en lunsjkafé i bygget. 

I sommerhalvåret er det også mulig å leie båt for havfiske her.

Eventyrøya Røst er omkranset av levende hav, millioner av sjøfugl og 365 gressgrodde holmer og skjær.

Rom i Rorbuhotellets, hovedbyggets, 2. etg
20 enkeltrom
ett dobbeltrom

Leiligheter / hytter
11 enheter

Båter

Vi har åtte stk 20 ft plastbåter av type Rocad 606 SP m/Suzuki 70 hk outboard motor. Anlegget har eget filet-rom for bearbeiding av selvfanget fisk samt frysebokser for konservering.

Det er mulig å leie egen fiskeguide, fiskeutstyr og flyteoveraller.

Kaikanten Rorbuer samarbeider med Fishing Camp Røst www.rostfishing.com – her kan du booke din fiskeopplevelse.

Konferanse- / selskapslokale

«Puinn Kaikanten»  er et selskapslokale / konferanserom i Rorbuhotellets 1. etg. Her er kapasiteten ca. 60 – 70 personer.  

I kaféen i 2. etg blir det servert frokost, lunsj og middag for anleggets gjester etter avtale. Inntil 35 personer.

Lunsjkafé  

Åpningstider alle hverdager kl. 10.00 – 13.30.
Dagens lunsj serveres kl. 11.30.
Åpningstid høst og vinter tirsdag – fredag.

Nettverk

Lokalene / rommene har trådløst internett.

Avstander

Fergeleie – 800 m
Flyplass – 3 km
Butikk Joker – 1 km
Treningsstudio/Querinihallen – 1,5 km
Kirke og kommunesenter – 1,5 km
Legekontor – 1,5 km


Logo konvolutt Kaikanten Rorbuer

Kontaktinformasjon

Kaikanten Rorbuer  – Louisiann AS
Tyvsøyveien 24
8064 Røst
www.kaikant.no

Tlf. +47 763 01 003  / +47 924 62 595
Epost: kaikant@online.no

www.facebook.com/kaikantenrorbuer/

Musikkbingen øvingslokale

Har du lyst til å øve og å spille/synge uten å forstyrre andre?

Røst kommune har en musikkbinge plassert utenfor rådhuset. I en containerlignende liten bygning finnes utstyr alle kan få bruke.

Diverse instrumenter

Her er mikrofoner, forsterkere, miksebord for å nevne noe. Av instrumenter finnes el-piano og trommesett, resten må den som låner bingen ta med seg.

Servicekontoret i kommunen står for utlån. Ta kontakt for liste over hva som finnes av utstyr, informasjon om tilgjengelighet. Det er gratis å låne musikkbingen.


Røst kommune
Tlf 0047 76 05 05 00
postkasse@rost.kommune.no

Foto: Elisabeth Mikalsen

 

Villa Utsikten

Huset er moderne og ligger på den vestlige siden av Røst (i havna) med en hyggelig hage utstyrt med sittegruppe og med muligheter for å grille.

Det er også to terasser til med sittplasser.

Fra huset har du 360 grader utsikt rundt hele øya og mot de berømte fuglefjellene.

Du har også skueplass til livet på et fiskebruk hvor du kan følge med på lofotfisket og inntaking av tørrfisk.

Dette er definitivt plassen for det som ønsker å oppleve noe annerledes.

Du kan booke direkte på airbnb ved å følge denne linken
eller direkte på
tel. +47 926 96157

Lundefestivalen

Lundefestivalen er en kultur- og naturfestival der festivaldeltakerne blir oppdatert på sjøfuglbestandens tilstand. Den foregår fra fredag 21. juni til søndag 23. juni i 2019.

Den er også en familiefestival for både liten og stor med blanding av artister og kunstnere utenfra og lokale krefter som skaper positive opplevelser og fest. 

En helhetlig festivalopplevelse – gjennom musikk, kunst, kultur, historie samt lek og moro i godt lag.

Velkommen til glade festivaldager på Røst!

Telefon: 0047 911 87 233
E-post: elisabeth.k.mikalsen@gmail.com
Nettside: http://www.lundefestivalen.no

https://www.facebook.com/Lundefestivalen

Foto:
Jörg Hempel / Flickr
UpNorth Festival 2017 / Kjell Ove Storvik

 

Røst Havfiskecamping teltplasser

Røst Havfiskecamping på Færøya er en familiebedrift med lang erfaring i og bred kompetanse på fisketurisme.

Vi ønsker deg velkommen til vårt anlegg som kan tilby en variasjon av overnattingsmuligheter om du reiser med en gruppe eller som ensom eventyrer. Om du vil være hos oss en kort stund er det greit, men vi kan også tilby langtidsleie.

En variasjon av overnattingsmuligheter

Vi har rom med køyesenger i tilknytning til felleskjøkken, hytter, oppstillingsplass til campingbil eller vogn og teltplasser i massevis.

Båtutleie

Om du reiser hit for å fiske leier vi ut småbåter i varierende størrelse, slik at du og dine venner kan legge ut på det store havet og friste lykken. I vår lille utstyrsbutikk kan du også kjøpe sluker, søkker og annet du måtte trenge når du skal sikre matauka.

Tips om hvor det kan være best sjanser for fangst

Vår daglige leder Sverre Adolfsen er en garvet fisker som vil hjelpe deg med å tyde kart og komme med lure tips om hvor det kan være best sjanser for fangst. Dersom du ikke føler deg sikker på navigering i smule farvann er den samme fiskeren parat med sin fiskebåt som dere kan leie med skipper. Den har kapasitet på 11 personer i tillegg til skipperen.

Sesongen hos oss er fra mars til september.

 

+47 992 58 348
info@rosthavfiske.com

 

www.facebook.com/HavfiskeCamping

 

 

Røst Bryggehotell sykkelutleie

Røst Bryggehotell har 20 sykler til utleie. Fem av disse formidles gjennom Widerøe og står på flyplassen for avhenting der.

Røst Bryggehotell er et moderne hotell som ligger helt ute på bryggekanten med et flott utsyn mot havet og de ruvende fuglefjellene. I tillegg til rom tilbyr vi tre rorbusuiter med to soverom i hver enhet, plass til fire personer. Konferanserom til 25 personer. 

På Røst Bryggehotell kan du bo ytterst på kaikanten, i de vakreste omgivelser du kan tenke deg. Røst Bryggehotell er hotellet der det nære og kjære møter det vakre og eksklusive. 

Gå på kaikanten med en kopp kaffe eller en kald øl. Sitt i solveggen og nyt roen du bare finner på Røst. Spis mat i ypperste klasse fra vår egen restaurant, med de deiligste retter fra både hav og land.

Vi på Røst Bryggehotell lover deg en varm velkomst og vidunderlig service under ditt opphold. Gjennom oss kan du som gjest leie sykler, få guidet busstur på øya, ta en guidet båttur rundt hele Røst og få en omvisning på tørrfiskloftet der all tørrfisken blir lagret. Vi bor kanskje på en bitte liten øy, men vi har en hel masse å tilby dere som gjester! 

8064 Røst

Alternativene for å komme seg til Røst er enten via ferge (www.torghatten-nord.no)
eller via fly (www.wideroe.no). 

www.rostbryggehotell.no

post@rostbryggehotell.no

Tlf. + 47 76 05 08 00 (07.00–23.00) / +47 995 11 774 / +47 926 80 145

logo Røst bryggehotell og Røst Sjømat

Besøk idylliske Røst Bryggehotel
  • Tørrfiskproduksjonens ”Mekka”
  • Spektakulær natur
  • Nord-Europas største sjøfuglkolonier
  • Røst Bryggehotell tilbyr
  • Romutleie
  • Bar
  • Restaurant
  • Møterom
  • Sykkeutleie
  • Charterbuss på bestilling
  • Omvisning på tørrfiskloft
  • Formidler båtturer til Skomvær/fuglefjellene
  • 100 meter fra fergeleie og tre km fra flyplass
 

Fiskarheimen Havly kafé

Fiskarheimen tilbyr overnatting i rom og i en egen leilighet i bygget. Kafeen er åpen for frokost-, lunsj- og middagsservering daglig.

Fiskarheimen er velferdsstasjon for tilreisende fiskere og tilbyr tilgang til vaskemaskin, dusj, postformidling og annen service. 

100 år på Røst

Fiskarheimen på Røst, Havly Røst, ble reist under første verdenskrig, og innviet i 1919. De første årene var fiskarheimen åpen kun i vintersesongen med bestyrer, husmor, andre medhjelpere og predikanter til stede. 

Under andre verdenskrig tok tyskerne heimen i bruk. 50 menn hadde sitt tilholdssted der. Da krigen var over og Den indre Sjømannsmisjon kunne overta huset igjen, trengtes en større oppussing. Senere har fiskarheimen vært oppusset og bygget på flere ganger. Helårsdrift ble det antagelig etter 1945, og elektrisk strøm ble installert i 1952. 

Frivillig innsats

Harjeet K. Jassal har drevet fiskarheimen fra 1994. Årlig kommer frivillige hjelpere som bistår i den hektiske vinter- og sommersesongen. 

 

Fiskarheimen Havly, Røst
Åpen hver dag
Tyvsøyveien 3, 8064 Røst
Telefon: +47 488 54 620 / +47 76 09 69 00
E-post: post@havly.no / havly.roest@nm-hotels.no

https://dism.no/fiskarheimer/havly_rost/

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Indre_Sjømannsmisjon

 

Kilde: Ingrid Helland: 100 år på Røst, https://dism.no/fiskarheimer/havly_rost
Foto: https://dism.no/fiskarheimer/havly_rost

Røst Bryggehotell Pub

Røst Bryggehotell er et moderne hotell som ligger helt ute på bryggekanten med et flott utsyn mot havet og de ruvende fuglefjellene. I tillegg til rom tilbyr vi tre rorbusuiter med to soverom i hver enhet, plass til fire personer. Konferanserom til 25 personer. 

På Røst Bryggehotell kan du bo ytterst på kaikanten, i de vakreste omgivelser du kan tenke deg. Røst Bryggehotell er hotellet der det nære og kjære møter det vakre og eksklusive. 

Gå på kaikanten med en kopp kaffe eller en kald øl. Sitt i solveggen og nyt roen du bare finner på Røst. Spis mat i ypperste klasse fra vår egen restaurant, med de deiligste retter fra både hav og land.

Vi på Røst Bryggehotell lover deg en varm velkomst og vidunderlig service under ditt opphold. Gjennom oss kan du som gjest leie sykler, få guidet busstur på øya, ta en guidet båttur rundt hele Røst og få en omvisning på tørrfiskloftet der all tørrfisken blir lagret. Vi bor kanskje på en bitte liten øy, men vi har en hel masse å tilby dere som gjester! 

8064 Røst

Alternativene for å komme seg til Røst er enten via ferge (www.torghatten-nord.no)
eller via fly (www.wideroe.no). 

www.rostbryggehotell.no

post@rostbryggehotell.no

Tlf. + 47 76 05 08 00 (07.00–23.00) / +47 995 11 774 / +47 926 80 145

logo Røst bryggehotell og Røst Sjømat

Besøk idylliske Røst Bryggehotel
  • Tørrfiskproduksjonens ”Mekka”
  • Spektakulær natur
  • Nord-Europas største sjøfuglkolonier
  • Røst Bryggehotell tilbyr
  • Romutleie
  • Bar
  • Restaurant
  • Møterom
  • Sykkeutleie
  • Charterbuss på bestilling
  • Omvisning på tørrfiskloft
  • Formidler båtturer til Skomvær/fuglefjellene
  • 100 meter fra fergeleie og tre km fra flyplass
 
 

Querini Pub og Restaurant

Menyen endres fra sesong til sesong og presenteres på restaurantens facebookside sammen med åpningstider.

https://www.facebook.com/querinipubogrestaurantrost/


Gjennom 20 år har røstkokken Anne Cecilie Pedersen bydd på nydelig mat basert på lokale råvarer. Underveis har hun utviklet sine egne retter og har latt seg inspirere av italiensk kjøkken. Kreativiteten er bygd på det nære forholdet som alltid har vært mellom Røst og Italia – grunnet felles kjærlighet til og kunnskap om tørrfisken fra Røst – og hva som ellers landes og produseres på øya.

Retter Anne Cecilie gjerne serverer er hvalcarpaccio, forskjellige smaksrike måltider av røstlam og mye spennende basert på tørrfisk og andre lokale råvarer.

https://vimeo.com/251143624

Anne Cecilies Tørrfiskravioli

2 store egg
200 g hvetemel
¼ ts salt

Bland alle ingrediensene til en fast deig. Kna deigen grundig i fem minutter. Pakk deigen i plast og la den hvile mens fisken tilberedes.


150 g vannet skinn- og beinfri tørrfisk
2 dl vann
2 små poteter
1 ss olivenolje
½ ts salt
pepper

Del tørrfisken i små biter. Kok opp vannet og la fisken trekke i ti minutter.
Skrell og kok potetene. Bland poteter og fisk i en matmaskin sammen med olivenoljen, til en jevn konsistens. Tilsett ½ ts salt og kvernet pepper etter smak.
Kjevle ut deigen til en tynn flate.
Fordel fiskemassen i teskjestore porsjoner med fem cm mellomrom på halvparten av flaket.
Brett over den andre halvparten.
Skjær firkantede raviolibiter med en trinse eller en pizzaskjærer.
Klem rundt kantene slik at deigen fester seg godt.
Kok opp rikelig med vann med 3–4 ss salt per liter.
Nok til ca 20 ravioli.

Paprika-, kapers- og olivensaus

1 grønn paprika
1 rød paprika
1 hvitløksbåt
2 ss kapers
150 g sorte oliven
3 ss olivenolje
1 liten bunt persille
5 cherrytomater

Vask paprikaene og tørk dem. Del paprikaene i to på langs og fjerne kjernehus og frø. Legges i ildfast form eller på plate og stekes i ovnen på 225 grader i 15 minutter, eller til paprikaen får brune flekker i skinnet. Pakk paprikaen inn i plastfolie og la ligge i 10 minutter. Dra av skinnet og del den på langs i en cm brede strimler.
Hakk hvitløken. Varm olivenoljen forsiktig i en panne og tilsett hvitløken og la den surre litt på svak varme. Tilsett så de øvrige ingrediensene og la surre i 25 minutter. Ha tomatene i sausen før servering.


Querini Pub og Restaurant
Klakkveien 1
8064 Røst
Tlf  +47 930 07 458

Anne Cecilie Pedersen
querinipr@gmail.com


Foto og film: Kjell Ove Storvik

Røst Videoutleie

Røst Videoutleie er en kiosk med et bredt vareutvalg.
Salg av garn fra Lofoten wool som er laget av ull fra Røst.
Utvalget inneholder også oljeklær, kjeledresser, arbeidshansker, arbeidsstøvler og en del fiskeutstyr.
Stort utvalg av bøker.
Frossenpizza. Vanlige kioskvarer.

Åpningstider
kl 0900–1400 og 1800–2300


Røst Videoutleie Irene Torsteinsen
Ystnesveien 4

rost_videoutleie@hotmail.com

tlf + 47 412 070 74

www.facebook.com/RostVideoutleie

Overnatting i rorbu, leiligheter eller hus

Velkommen til “Utrøst eventyrferie” 

Vi tilbyr overnatting i rorbu, leiligheter eller hus. 

Vi har totalt ca 50 sengeplasser fordelt i forskjellige hus og leiligheter. Alt ligger like ved Skomværkroa som foruten å være pub med alle rettigheter, også er resepsjon. 

Veletablert fiskerimiljø

Overnattingsstedene ligger tett opp til det veletablerte fiskerimiljøet med aktive fiskebåter og like ved er de eldgamle tørkeplassene for lofotskrei, som alltid har betydd så mye for menneskene her ute. 

En fiskemiddag er aldri langt unna: Fra vårt fiskemottak som ligger like ved Skomværkroa,  selger vi fersk og frossen fisk. 

Utleie av småbåter. 


Kontakt oss for booking og mer informasjon
Utrøst eventyrferie
Steinar Greger
Tlf + 47 926 85 601

sjgreger@johngreger.no

www.johngreger.no

https://www.facebook.com/rostutleiehusrorbu

Fisketur fra Røst Havfiskecamping

Lokalkjent og kunnskapsrik fisker tar med små og større grupper på fisketur eller sightseeing-tur i øyriket.

Kapasitet: opp til elleve personer

Utleie av fiskeutstyr.
Mulighet for å bearbeide, pakke og fryse ned fisken på land.


Kontakt Røst Havfiskecamping for priser og tilgjengelighet
+47 992 58 348
info@rosthavfiske.com

www.facebook.com/HavfiskeCamping

 

 

På Røst AS

Querinifest

Gjennom Querinifesten vil vi ta vare på vår felles kulturhistorie ved å feire en utrolig kysthistorie (Querinis beretning) et fantastisk matprodukt (tørrfisk) og et enestående sted (Røst i Lofoten)

Querinifesten er en folkefest på Røst i Lofoten som  arrangeres hver år i den første helga i august. 

Festivalen i 2019

I 2019 er festivalen lagt til 1. – 4. august. Her kan alle interesserte oppleve kunst og kultur av høy kvalitet i spektakulære omgivelser ytterst i Lofoten.

Velkommen til å oppleve mat, kultur, natur, hav, fisk og folk i skjønn forening.

 

Illustrasjoner:
Konsert i Røst kirke er et av flere arrangementer under Querinifesten.
Tørrfisksentralen 2017 – folkefest med mat, musikk og kunnskap om tørrfisk.
Line Evjen, en av våre tørrfiskvrakere på Røst ledet tørrfiskvrakerworkshopen i 2017.
Foto: Tore Berntsen

Gjestekai hos Glea

Vi har stor kaiplass som brukes av fiskere om vinteren under Lofotfisket. Ellers i året er det også plass for andre. 

Tilbud

Ved våre faste kaier og flytekaier er det mulig å koble seg til landstrøm.
Det er også sanitæranlegg med dusj og vaskemaskin i andre etasje i den hvite brygga.

Betaling

I en postkasse på veggen på den nærmeste bua ligger skjemaer og konvolutter. Skriv navn på båt og antall døgn. Penger kan legges sammen med skjemaet i konvolutten og leveres på Gleas kontor eller i postkassen utenfor kontoret hvis det er stengt. Vi kan også ta betaling på kortterminal på kontoret.

Kontoret er åpent 0800–1530


AS Glea
Tel + 47 760 50 900
epost post@glea.no 

www.glea.no

www.facebook.com/glealofoten/      

 

 

Joker Røst

Velkommen til Joker Røst! Vi holder til idyllisk nede ved havet med utsikt mot Røsts berømte fuglefjell. Butikken er på 1560 kvm med koselig kaffekrok, flott gaveavdeling og byggtorgavdeling. Vi selger også blomster, blokker til lokal radiobingo og strømkort for bruk på kommunens almenningskai.

Post i butikk og varekjøring

Vi har varekjøring to ganger i uken, og er eksempelvis også behjelpelig med å poste brev for kunder, lade opp mobiltelefoner m.m. Hvis det er noe du savner i butikken – gi oss beskjed så ser vi om vi kan skaffe det til neste gang du kommer. Vi har post i butikk.

Vi ønsker deg velkommen til en hyggelig handel her hos oss!

Gleaveien 8
Tlf + 47 76 09 61 03
Epost joker.rost@joker.no

https://joker.no/Finn-butikk/Joker-Rost

Galleri Jan Erik Wessel

Galleriet huser naturfotograf Jan Erik Wessel, med bilder fra Røst, Lofoten og Nord-Norge.

Galleriet er en nyrestaurert gammel, tømret egnebu, som er over 100 år gammel, og denne er verdt et besøk. Interessen for Nord-Norge, Lofoten og Røst ble starten på Galleri Wessel som drives av naturfotograf Jan Erik Wessel som har permanent utstilling og salg av bilder, hovedsakelig fra Røst.

 

Jan Erik Wessel
tlf + 47 911 91 953

mail erikwess@online.no

www.erikwessel.no

En RIB-tur med gode historier, vakker natur og et rikt fugleliv på nært hold

En fantastisk opplevelse fra havet rundt Røst. Opplev Storfjellet, Trenyken og Skomvær fyr. Røst er kjent for sitt yrende fugleliv, dette får man erfart på nært hold siden båten har mulighet til å kjøre nærme land hvor det ellers ikke er vei. Guiden vil dele sine gode historier og faktaopplysninger.

Dere får utlevert varmekjeledresser og redningvest.

Turen varer i to timer og går fra Røst bryggehotell hver dag klokken 14.00 i sommersesongen. Tar også bestilling utenom de faste turene. Sesong mai til oktober.

Pris:
Voksen: 600 kr
Barn: 400 kr
For booking, ta kontakt via telefon eller e-mail.
Turen kan bli endret eller avlyst ved dårlig vær.

Riksveg 80
8064 Røst

Telefon: +47 992 75 262
E-post: tor-hen1@hotmail.com
Nettside: https://www.facebook.com/RØST-RIB

Røst Havfiskecamping romutleie

Røst Havfiskecamping på Færøya er en familiebedrift med lang erfaring i og bred kompetanse på fisketurisme.

Vi ønsker deg velkommen til vårt anlegg som kan tilby en variasjon av overnattingsmuligheter om du reiser med en gruppe eller som ensom eventyrer. Om du vil være hos oss en kort stund er det greit, men vi kan også tilby langtidsleie.

En variasjon av overnattingsmuligheter

Vi har rom med køyesenger i tilknytning til felleskjøkken, hytter, oppstillingsplass til campingbil eller vogn og teltplasser i massevis.

Båtutleie

Om du reiser hit for å fiske leier vi ut småbåter i varierende størrelse, slik at du og dine venner kan legge ut på det store havet og friste lykken. I vår lille utstyrsbutikk kan du også kjøpe sluker, søkker og annet du måtte trenge når du skal sikre matauka.

Tips om hvor det kan være best sjanser for fangst

Vår daglige leder Sverre Adolfsen er en garvet fisker som vil hjelpe deg med å tyde kart og komme med lure tips om hvor det kan være best sjanser for fangst. Dersom du ikke føler deg sikker på navigering i smule farvann er den samme fiskeren parat med sin fiskebåt som dere kan leie med skipper. Den har kapasitet på 11 personer i tillegg til skipperen.

+47 992 58 348
info@rosthavfiske.com 

www.facebook.com/HavfiskeCamping

 

 

Røst Havfiskecamping utleie av båter

Vi har fem ca 21 fots båter, to aluminiumsbåter, tre plastbåter og en 25 fots Beason samt en 20 fots sjark til utleie.
Alle båtene er utstyrt med kartplotter og ekkolodd.

Utleie av fiskeutstyr og flytedresser.
Krabbeteiner til utlån.

Mulighet for å bearbeide, pakke og fryse ned fisken på land.

 

Kontakt Røst Havfiskecamping for priser og tilgjengelighet
+47 992 58 348
info@rosthavfiske.com

www.facebook.com/HavfiskeCamping

 

 

Querinihallen

- will come about fitness center here

Overnatting i rorbu, leiligheter eller hus

Velkommen til “Utrøst eventyrferie” 

Vi tilbyr overnatting i rorbu, leiligheter eller hus. 

Vi har totalt ca 50 sengeplasser fordelt i forskjellige hus og leiligheter. Alt ligger like ved Skomværkroa som foruten å være pub med alle rettigheter, også er resepsjon. 

Overnattingsstedene ligger tett opp til det veletablerte fiskerimiljøet med aktive fiskebåter og like ved er de eldgamle tørkeplassene for lofotskrei, som alltid har betydd så mye for menneskene her ute. 

En fiskemiddag er aldri langt unna: Fra vårt fiskemottak som ligger like ved Skomværkroa,  selger vi fersk og frossen fisk. 

Utleie av småbåter. 


Kontakt oss for booking og mer informasjon
Utrøst eventyrferie
Steinar Greger
Tlf + 47 926 85 601

sjgreger@johngreger.no

www.johngreger.no

https://www.facebook.com/rostutleiehusrorbu

Gapahuk og bålplass

Nord på øya ligger en gapahuk tilgjengelig for alle turgåere. Her er hvilebenk og ly mot vinden. Fint sted for å se midnattssola. Bålplass. Lett tilgjengelig på god sti fra gammelkirkegården.

Kaikanten Rorbuer Lunsjkafé

Åpningstider alle hverdager kl. 10.00 – 13.30.
Dagens lunsj serveres kl. 11.30.
Åpningstid høst og vinter tirsdag – fredag.

Kaikanten Rorbuer

Kaikanten Rorbuer tilbyr overnatting i leiligheter / hytter med plass til fire til fem personer. I Rorbuhotellet tilbys enkelt- og dobbeltrom av hotellstandard. Anlegget har romslige konferanse- og selskapsfasiliteter, og det finnes også en lunsjkafé i bygget.

I sommerhalvåret er det også mulig å leie båt for havfiske her.

Eventyrøya Røst er omkranset av levende hav, millioner av sjøfugl og 365 gressgrodde holmer og skjær. 

Rom i Rorbuhotellets, hovedbyggets, 2. etg
20 enkeltrom
ett dobbeltrom

Leiligheter / hytter
11 enheter 

Båter

Vi har åtte stk 20 ft plastbåter av type Rocad 606 SP m/Suzuki 70 hk outboard motor. Anlegget har eget filet-rom for bearbeiding av selvfanget fisk samt frysebokser for konservering.

Det er mulig å leie egen fiskeguide, fiskeutstyr og flyteoveraller.

Kaikanten Rorbuer samarbeider med Fishing Camp Røst www.rostfishing.com – her kan du booke din fiskeopplevelse.

Konferanse- / selskapslokale

«Puinn Kaikanten»  er et selskapslokale / konferanserom i Rorbuhotellets 1. etg. Her er kapasiteten ca. 60 – 70 personer. 

I kaféen i 2. etg blir det servert frokost, lunsj og middag for anleggets gjester etter avtale. Inntil 35 personer.

Nettverk

Lokalene / rommene har trådløst internett.

Avstander

Fergeleie – 800 m
Flyplass – 3 km
Butikk Joker – 1 km
Treningsstudio/Querinihallen – 1,5 km
Kirke og kommunesenter – 1,5 km
Legekontor – 1,5 km


Logo konvolutt Kaikanten Rorbuer

Kontaktinformasjon

Kaikanten Rorbuer  – Louisiann AS
Tyvsøyveien 24
8064 Røst
www.kaikant.no

Tlf. +47 763 01 003  / +47 924 62 595
Epost: kaikant@online.no

www.facebook.com/kaikantenrorbuer/

En vandring i tørrfiskens rike

Få en omvisning på Røst Sjømats tørrfiskloft, loftet der gullet fra Røst blir lagret. Her finnes tørrfisk i alle former og fasonger. 

Gjennom foredrag og omvisning får de besøkende vite alt som trengs å vite når det gjelder tørrfiskkvaliteter, hvorfor tørrfiskvrakeren sorterer fisken i 20 kvaliteter og om tørrfiskens og Røsts historie – og om Querini en italiensk adelsmann, virkelig var opphavet og starten på norsk tørrfiskeksport? 

Ring eller send mail for booking.


logo Røst bryggehotell og Røst Sjømat




Røst Bryggehotell AS
+ 47 76 05 08 00
post@bryggehotell.no

Geir Børre Johansen
Tlf  + 47 926 80 145
bojohans@online.no

www.rostbryggehotell.no
www.rostsjomat.no


Foto: 1–2 Kjell Ove Storvik, 3 Einar Stamnes

Kaikanten Rorbuer utleie av havfiskebåter

Vi har åtte stk 20 ft plastbåter av type Rocad 606 SP m/Suzuki 70 hk outboard motor. Anlegget har eget filet-rom for bearbeiding av selvfanget fisk samt frysebokser for konservering.Det er mulig å leie egen fiskeguide, fiskeutstyr og flyteoveraller.

Kaikanten Rorbuer samarbeider med Fishing Camp Røst www.rostfishing.com – her kan du booke din fiskeopplevelse.

Kaikanten Rorbuer

Kaikanten Rorbuer tilbyr overnatting i leiligheter / hytter med plass til fire til fem personer. I Rorbuhotellet tilbys enkelt- og dobbeltrom av hotellstandard. Anlegget har romslige konferanse- og selskapsfasiliteter, og det finnes også en lunsjkafé i bygget. 

I sommerhalvåret er det også mulig å leie båt for havfiske her.

Eventyrøya Røst er omkranset av levende hav, millioner av sjøfugl og 365 gressgrodde holmer og skjær.

Rom i Rorbuhotellets, hovedbyggets, 2. etg
20 enkeltrom
ett dobbeltrom
Leiligheter / hytter
11 enheter

Kaikanten Rorbuer Lunsjkafé

Åpningstider alle hverdager kl. 10.00 – 13.30.
Dagens lunsj serveres kl. 11.30.
Åpningstid høst og vinter tirsdag – fredag.

Konferanse- / selskapslokale

«Puinn Kaikanten»  er et selskapslokale / konferanserom i Rorbuhotellets 1. etg. Her er kapasiteten ca. 60 – 70 personer. 

I kaféen i 2. etg blir det servert frokost, lunsj og middag for anleggets gjester etter avtale. Inntil 35 personer.

Nettverk

Lokalene / rommene har trådløst internett.

Avstander

Fergeleie – 800 m
Flyplass – 3 km
Butikk Joker – 1 km
Treningsstudio/Querinihallen – 1,5 km
Kirke og kommunesenter – 1,5 km
Legekontor – 1,5 km

Logo konvolutt Kaikanten Rorbuer

Kontaktinformasjon

Kaikanten Rorbuer  – Louisiann AS
Tyvsøyveien 24
8064 Røst
www.kaikant.no

Tlf. +47 763 01 003  / +47 924 62 595
Epost: kaikant@online.no

www.facebook.com/kaikantenrorbuer

 

Restaurant Røst Bryggehotell

Røst Bryggehotells egen restaurant med lokale produkter på menyen, som tørrfisk, klippfisk, hvalkjøtt og lam a la Kari-Anne.

Restauranten har plass for ca 60 personer og har et koselig maritimt miljø. På Røst Bryggehotell bruker vi mye tid på å lage god norsk hjemmelaget mat, hvor ferske råvarer fra havet er hovedingrediensene i våre utsøkte fiskeretter, og andre kvalitetsråvarer fra våre leverandører som sikrer en vellykket matopplevelse.
Hotellet har alle rettigheter.

8064 Røst

For å komme seg til Røst er alternativene ferge (Torghatten Nord) eller fly (Widerøe). Dette kan sees nærmere på via nettsidene til www.torghatten-nord.no og www.wideroe.no

www.rostbryggehotell.no

post@rostbryggehotell.no

Tlf. + 47 76 05 08 00 (07.00–23.00) / +47 995 11 774 / +47 926 80 145

logo Røst bryggehotell og Røst Sjømat

Besøk idylliske Røst Bryggehotel
  • Tørrfiskproduksjonens ”Mekka”
  • Spektakulær natur
  • Nord-Europas største sjøfuglkolonier
  • Røst Bryggehotell tilbyr
  • Romutleie
  • Bar
  • Restaurant
  • Møterom
  • Sykkeutleie
  • Charterbuss på bestilling
  • Omvisning på tørrfiskloft
  • Formidler båtturer til Skomvær/fuglefjellene
  • 100 meter fra fergeleie og tre km fra flyplass

Kaikanten Rorbuer hytteutleie

Kaikanten Rorbuer tilbyr overnatting i leiligheter / hytter med plass til fire til fem personer. I Rorbuhotellet tilbys enkelt- og dobbeltrom av hotellstandard. Anlegget har romslige konferanse- og selskapsfasiliteter, og det finnes også en lunsjkafé i bygget. 

I sommerhalvåret er det også mulig å leie båt for havfiske her.

Eventyrøya Røst er omkranset av levende hav, millioner av sjøfugl og 365 gressgrodde holmer og skjær.

Rom i Rorbuhotellets, hovedbyggets, 2. etg
20 enkeltrom
ett dobbeltrom

Leiligheter / hytter
11 enheter

Båter

Vi har åtte stk 20 ft plastbåter av type Rocad 606 SP m/Suzuki 70 hk outboard motor. Anlegget har eget filet-rom for bearbeiding av selvfanget fisk samt frysebokser for konservering.

Det er mulig å leie egen fiskeguide, fiskeutstyr og flyteoveraller.

Kaikanten Rorbuer samarbeider med Fishing Camp Røst www.rostfishing.com – her kan du booke din fiskeopplevelse.

Konferanse- / selskapslokale

«Puinn Kaikanten»  er et selskapslokale / konferanserom i Rorbuhotellets 1. etg. Her er kapasiteten ca. 60 – 70 personer.  

I kaféen i 2. etg blir det servert frokost, lunsj og middag for anleggets gjester etter avtale. Inntil 35 personer.

Lunsjkafé  

Åpningstider alle hverdager kl. 10.00 – 13.30.
Dagens lunsj serveres kl. 11.30.
Åpningstid høst og vinter tirsdag – fredag.

Nettverk

Lokalene / rommene har trådløst internett.

Avstander

Fergeleie – 800 m
Flyplass – 3 km
Butikk Joker – 1 km
Treningsstudio/Querinihallen – 1,5 km
Kirke og kommunesenter – 1,5 km
Legekontor – 1,5 km


Logo konvolutt Kaikanten Rorbuer

Kontaktinformasjon

Kaikanten Rorbuer  – Louisiann AS
Tyvsøyveien 24
8064 Røst
www.kaikant.no

Tlf. +47 763 01 003  / +47 924 62 595
Epost: kaikant@online.no

www.facebook.com/kaikantenrorbuer/

Skomvær fyr

Skomvær fyr ble opprettet i 1887. Fyrtårnet har ni etasjer og er 31,7 meter høyt. Det er laget av støpejern på en sokkel av stein. Opprettelsen av Skomvær fyr ble allerede tatt opp i fyrkommisjonen fra 1855, men det var først i 1878 det ble lagt konkrete planer. Begrunnelsen for et fyr utenfor Røst, var den store avstanden mellom fyrene i den ytre leden i Nord-Norge. Det var stor trafikk knyttet trelasthandelen fra Arkhangelsk. I tillegg kom trafikken til og fra Tromsø, Hammerfest, Vardø og Vadsø. 

Betjeningen på Skomvær skulle være en fyrvokter og to assistenter, alle med sine familier. Det ble oppført to boliger av betong, en til fyrvokter og en tomannsbolig for assistentene. Fyrvokteren hadde eget uthus med fjøs, mens de to assistentene delte ett.

Staten ved Kystverket eier fyrstasjonen, som er fredet etter kulturminneloven. I årene 2009–2014 ble det utført et betydelig restaureringsarbeid og fyrstasjonen har fått tilbake mye av sitt opprinnelige uttrykk.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skomvær_fyr

Kittelsen om Skomvær

Kunstneren Theodor Kittelsen har også bidratt til å gjøre fyret kjent. Han bodde en lengre periode på fyret og kom dit fordi han hadde en slektning som var fyrvokterassistent der. 

“Her er vi på den ytterste av de ytterste øyer, langt ute i havet. Skomvær ligger henimot to mil syd for Røst, den ytterste øy i Lofotrekken. De eneste som bor der er fyrvokterne med sine familier.

Havet er lunefullt og forferdelig her oppe, i månedsvis kan det stenge for alt samkvem med andre.

Øyen er ikke stor. Den er dekket av et torvlag med tynt, stridt gress. Rundt sidene gaper ville forrevne revner og sprekker. Det er tilholdsstedet for fiskeoteren og skarven som om aftenen flokker seg sammen i store flokker.

Men enda mener røstværingene at Skomvær er det gildeste stedet av øyene. Pen og grønn, sier de.”

https://no.wikipedia.org/wiki/Theodor_Kittelsen

 

Kilder:
Lindesnes fyrmuseum / kystreise.no og www.nfk.no/fylkesleksikon (Kilde til sitat av Kittelsen ikke oppgitt.)

Illustrasjoner

  1. Blue elf / Wikimedia Commons CC 3.0
  2. Danckert Monrad-Krohn, Riksantikvaren Creative Commons 2.5
  3. Fra tiden Skomvær var bebodd og fyret bemannet. Legg merke til stuehagen utenfor det ene bolighuset. Dalsfjord fyrmuseum, Nfk/fylkesleksikon
  4. Skomvær fyr 1891 av Theodor Kittelsen / Fourandsixty CC-PD Mark
  5. Theodor Kittelsen / Fourandsixty CC-PD Mark
  6. Anders Beer Wilse / Frankemann CC-BY-2.5

Røst Havfiskecamping hytteutleie

Røst Havfiskecamping på Færøya er en familiebedrift med lang erfaring i og bred kompetanse på fisketurisme.

Vi ønsker deg velkommen til vårt anlegg som kan tilby en variasjon av overnattingsmuligheter om du reiser med en gruppe eller som ensom eventyrer. Om du vil være hos oss en kort stund er det greit, men vi kan også tilby langtidsleie.

En variasjon av overnattingsmuligheter

Vi har rom med køyesenger i tilknytning til felleskjøkken, hytter, oppstillingsplass til campingbil eller vogn og teltplasser i massevis.

Båtutleie

Om du reiser hit for å fiske leier vi ut småbåter i varierende størrelse, slik at du og dine venner kan legge ut på det store havet og friste lykken. I vår lille utstyrsbutikk kan du også kjøpe sluker, søkker og annet du måtte trenge når du skal sikre matauka.

Tips om hvor det kan være best sjanser for fangst

Vår daglige leder Sverre Adolfsen er en garvet fisker som vil hjelpe deg med å tyde kart og komme med lure tips om hvor det kan være best sjanser for fangst. Dersom du ikke føler deg sikker på navigering i smule farvann er den samme fiskeren parat med sin fiskebåt som dere kan leie med skipper. Den har kapasitet på 11 personer i tillegg til skipperen.


+47 992 58 348
info@rosthavfiske.com

www.facebook.com/HavfiskeCamping

 

 

Querinioperaen

Querinioperaen er et resultat av de unike beretningene om elleve venetianske sjømenn som overlevde forlis på vei til Flandern fra Kreta og strandet på Røst i 1432.

I 2007, etter et besøk fra vennskapsbyen Sandrigo i Italia, som hadde reist i Querinis fotspor i seilbåt fra Italia til Røst, ble det for alvor tatt tak i ideen om å gjenskape historien i form av en opera.

www.querini.no

Røst kommune og operasanger og røstværing Hildegunn Pettersen begynte å legge planene. Takket være god støtte fra blant andre Nordland fylke, Norsk kulturråd, næringslivet lokalt og regionalt og ikke minst et enormt løft av folket på Røst som bidro i alle ledd, var det urpremiere på operaen «Querini» fem år etter.

Siden har operaen vært fremført i sin helhet i 2014 og i 2018.  Neste fremføring er planlagt i Venezia i 2020

Musikk: Henning Sommerro
Libretto: Ragnar Olsen
Regi: Ane Aass i samarbeid med Anne Marit Sæther / Cirka Teater
Scenografi: Gilles Berger, Cirka Teater
Videoscenografi/kostymer: Tone Myskja

Hør Pietro Querinis beretning fra oppholdet på Røst i 1432, lest av skuespiller Bernhard Ramstad her www.pårøst.no

Operasanger Hildegunn Pettersen forteller om bakgrunnen for operaen «Querini», som hun er primus motor for på Røst.

https://vimeo.com/241665947



Du kan nå se hele Querini-forestillingen på "kino" på Røst. Filmen varer ca 1 time og 15 min og er profesjonelt filmet av Nordic Stories Nord sommeren 2018.

Pris: 150,- per person. Barn under 16 år gratis.

Kontakt oss direkte og avtal visning: kulturhuset.as@gmail.com

eller send en sms til operasjefen + 47 917 12 924


Foto: 1–3 Annar Bjørgli, 4–9 Martin Losvik, 10 og film: Kjell Ove Storvik

Allmenningskaia nedenfor Fiskarheimen Havly

Dette er en av tre allmenningskaier som Røst kommune eier og driver.

Her er det tilgang til vann.

For 2019 gjelder følgende priser:
Anløpsavgift: besøkende fritidsbåter over 15 m kr 50 per anløp i havneavgift
Kaivederlag: under 15 m kr 100 per påbegynt døgn, over 15 m 120 kr

For å sjekke tilgjengelighet, avtale bruk og betaling, kontakt servicetorget i kommunen:

Røst kommune
Tlf 0047 76 05 05 00
postkasse@rost.kommune.no


Foto: Einar Stamnes

Gjestehavn på Tyvsøya

Gjestehavna er en lun liten havn, lokalisert pa Tyvsoya.
Bensinfylling.

For informasjon om priser og ledige plasser
Steinar Greger
Tlf + 47 926 85 601
sjgreger@johngreger.no

www.johngreger.no

Kulwants café

Café med lunsjretter og hamburgermeny.
Åpent daglig kl 1000 til 2200.

 

Flyplassveien 2
jassal@online.no
+47 76 09 60 00/ +47 971 32 320 / 047 455 14 552
www.jassal.no


https://www.facebook.com/KulwantsCafe/

Fiskarheimen utleie av rom

Fiskarheimen tilbyr overnatting i rom og i en egen leilighet i bygget. Kafeen er åpen for frokost-, lunsj- og middagsservering daglig.

Fiskarheimen er velferdsstasjon for tilreisende fiskere og tilbyr tilgang til vaskemaskin, dusj, postformidling og annen service. 

100 år på Røst

Fiskarheimen på Røst, Havly Røst, ble reist under første verdenskrig, og innviet i 1919. De første årene var fiskarheimen åpen kun i vintersesongen med bestyrer, husmor, andre medhjelpere og predikanter til stede. 

Under andre verdenskrig tok tyskerne heimen i bruk. 50 menn hadde sitt tilholdssted der. Da krigen var over og Den indre Sjømannsmisjon kunne overta huset igjen, trengtes en større oppussing. Senere har fiskarheimen vært oppusset og bygget på flere ganger. Helårsdrift ble det antagelig etter 1945, og elektrisk strøm ble installert i 1952. 

Frivillig innsats

Harjeet K. Jassal har drevet fiskarheimen fra 1994. Årlig kommer frivillige hjelpere som bistår i den hektiske vinter- og sommersesongen. 

 

Fiskarheimen Havly, Røst
Åpen hver dag
Tyvsøyveien 3, 8064 Røst
Telefon: +47 488 54 620 / +47 76 09 69 00
E-post: post@havly.no / havly.roest@nm-hotels.no

https://dism.no/fiskarheimer/havly_rost/

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Indre_Sjømannsmisjon

 

Kilde: Ingrid Helland: 100 år på Røst, https://dism.no/fiskarheimer/havly_rost
Foto: https://dism.no/fiskarheimer/havly_rost

Fuglene til urnene

Vi ser Luciano Fabros Il nido / Redet lenge før vi er fremme, lyse hvitt mot oss fra inne på Vedøya. Den eneste måten å komme seg dit på er med båt fra Røstlandet. Båtføreren vår forteller oss om fuglelivet mens vi tøffer utover. Flere artsbestander er kraftig desimert i løpet av de siste årene. Han legger skylden på trålfisket, som rensker havet for noen typer fisk og dermed fjerner næringsgrunnlaget for enkelte fuglearter. Tilsynelatende er det likevel nok av fugl i området. I hvert fall var fasaden og taket til hotellet vårt i deres besittelse, beskutt med hvitklissede avføring en masse. Det så ut som om noen hadde latt flere hundre liter hvit beis klaske utover taket fra et helikopter. Også inne på Vedøya regjerer fuglene. De sitter på små utspring oppi fjellveggen, som rager sjuskete mot himmelen.

Ferjebåten må stanse et stykke fra land på grunn av langgrunna. Vi befordres videre med jolle, innimellom drivende tangklaser og store steiner som bryter vannflaten. Redet ligger opplagt plassert, sentralt på øya, der den kuperte bakken flater ut etter en liten stigning opp fra vannkanten. Dens symmetriske, klassisistiske preg vitner om en annen verden enn de kaotiske fugleskrikene, de stinkende sauene og den porøse fjellmassen som omgir den. Plasseringen fremkaller det scenelignende ved øyas utforming – et hevet platå, åpent mot havet, med fjell som kulisser i bakgrunnen. Men fortsetter man innover, begynner terrenget snart å falle bratt mot en grotteaktig innhuling i fjellet.

Redet består av to halvveis nedgravde, tjukke tannhjul som skrår opp fra bakken. I glipen mellom dem er det plassert tre fugleegg. Både egg og tannhjul er i italiensk marmor. Egentlig er det ikke tannhjul vi ser, men skiver fra rillede, greske søyler – innlysende, med tanke på materialvalget. Det er ingen tilfeldighet at valget falt på en italiensk kunstner: Fiskesamfunnet på Røst fikk i 1432 besøk av en gjeng forliste, italienske sjøfolk, anført av handelsmannen Pietro Querini. Handelsforbindelser ble opprettet. Slik fugler trekker sørover (sammen med tørrfisken som produseres på Røst), er marmoren fraktet nordover. Søylene og eggene representerer de to sfærene som møtes her: middelhavskultur og lokalt fugleliv.

Greske søyler lar seg lese som metonymier for den greske bystaten, polis. Som kjent var det her demokratiet oppstod. Demokratiseringsprosessen Athen gjennomgikk på 400-tallet f.Kr. sprang ut av et behov for å justere maktbalansen, frata de høyere samfunnsklassene deres selvfølgelige rett til å utbytte de lavere. I lys av dette: Hva med et demokrati utvidet til også å innbefatte dyreliv og geologiske prosesser – perspektiver som normalt er fremmede i politikkens synsvinkel? Det er kanskje et slikt inkluderende og jordnært polis Fabros motiv tematiserer, der også brekingen, fugleskrikene og den langsomme erosjonen av marmorens overflate blir hørt. Samtidig indikerer tannhjulformen som dukker frem i det søylene omgjøres til vernende former, og slik illuderer en omsorg for naturen – og bokstavelig innlemmer den i den stemmegivende forsamling – at et slikt verneforsett alltid også er instrumentelt motivert. En tvers igjennom moralsk forvaltning av naturen er utenkelig. For så måtte vi ha stått i et uavhengighetsforhold til den. Hvorvidt eggene faktisk vernes av de ambivalente søyletannhjulene, eller er i ferd med å krystes, er et åpent spørsmål.

Redet var målet på ruten vår som var mest strevsomt å få sett. En hel dag tok det; vi måtte med morgenflyet fra Bodø til Røstlandet, og der vente tre timer på båtføreren. Vel tilbake på Røstlandet, etter utflukten til Vedøya, var det flere timer til det gikk et nytt fly tilbake til fastlandet. Denne evnen til å mobilisere til forflytning er en av de mest fremtredende aspektene ved samtidskunsten; den trekker sitt publikum omkring i en evig global runddans. Å være profesjonelt involvert med samtidskunsten på et visst nivå, innebærer å stadig være på farten, fra begivenhet til begivenhet, messer, biennaler, åpninger, paneler, seminarer, workshops. 

Redet billedliggjør den ambivalente relasjonen mellom mennesket og natur, samtidig påpeker dens insisterende plassering utenfor allfarvei kunstens funksjon som mobiliserende brikke (tannhjul) i den globale flyten av mennesker, varer, kapital. Samtidskunsten er et «globalt objekt». Uansett hvor den befinner seg hører den aldri hjemme. Selv et demonstrativt stedstilknyttet arbeid som det Fabro presenterer her, halvveis nedgravd for liksom å bedyre at det er her det hører til, har sirkulasjon som motiv, skjebne og effekt. En mobilitet og omstillingsevne tilsvarende den kunsten og dens utøvere, samlere og formidlere fremviser, er imidlertid ikke alle arter forunt.

 

Stian Gabrielsen, fra Skulpturlandskap Nordland, Uten tittel forlag 2017. Gjengitt med forlagets tillatelse.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skulpturlandskap_Nordland

http://www.skulpturlandskap.no/kunstverkene/il-nido-reiret/

 

Fakta:

  • Oppført 1994
  • Carraramarmor

To søyleformer med diameter på 85 cm, høyde 25 cm, eggenes diameter 25 cm

Kilde: http://www.skulpturlandskap.no/kunstverkene/il-nido-reiret

Foto: Kjell Ove Storvik

Fergekaia

Langt ute i havet, vest for Bodø og sørvest av Lofotodden, ligger øyriket Røst. Det stikker opp med noen store monumentale klippeøyer som minner oss på det gamle slektskapet landskapet har til resten av Lofoten. Men selve Røstlandet og øyene rundt, der folk bor, er helt flatt og åpent. Her er det den ubønnhørlige vinden som rår.

Noe av de første man merker seg når man går i land på Røst fra ferga er fiskets betydning: Her ligger gamle og nye fiskemottak og tørrfiskloft, rorbuer og fiskehjeller. Røst er tørrfiskens øy. Øya har da også en beliggenhet og et klima som skapt for tørrfiskproduksjon.

50 skritt opp fra fergekaia ruver en inngjerdet utkikkspost. Oppe på utkikkspunktet er ei tavle der steder som er viktige for Røst er tegnet inn. Avstanden til Lofotodden er 48 km nordøstover, det er 859 km i sørlig retning til Bergen og 2432 km sørover til Sandrigo, vennskapskommunen til Røst i Italia. I denne landsbyen er vennskapet befestet med Piazza Røst.

https://no.wikipedia.org/wiki/Lofotodden


Tekst fra: Elisabeth Johansen og John Roald Pettersen:
LOFOTEN en kulturminneguide, Orkana 2018.

Illustrasjoner:
Ferga mellom Bodø, Værøy, Røst og Moskenes, foto: Elisabeth Johansen
Avstandsskive på utkikksposten ved fergeleiet, foto: Kjell Ove Storvik